Årets norgesmesterskap var mitt første. Jeg begynte å spille Magic som guttevalp i ’94 sammen med broren min, lærte at det fantes en ’untap step’ etter et par måneder, og har vært frem og tilbake på lekebasis endel år. Ikke før i fjor hadde jeg min første sanksjonerte turnering, enda jeg kunne spillet godt før det (via Hermit Druid, ProsBloom, Survival og artifact control blant venner på Nesodden). Jeg kvalifiserte ikke til NM i fjor og vet heller ikke hvor mye jeg hadde fått ut av å spille i det.

I år var det ikke noe problem å kvalifisere. Jeg lå greit an til å skrape sammen nok poeng til å være i topp 35, og jeg kan med etterpåklokskap si at oppgaven ikke er verre enn å spille et tier 1 Jund deck i en NMQ når mer enn én tredel av deltakerne kvaller. Det viste seg at jeg gjorde begge deler.

Forberedelsene mine til NM bestod for det meste av å lese artikler og tenke. Bruker du Mac er ikke MTGO mulig (ikke før neste versjon kommer ut), så jeg spilte draftene jeg kunne på Outland, ransakte egne pick orders på draft.bestiaire.org og fikk omsider testet standard. Jeg spilte blant annet endel mot meg selv for å lære meg match-up-sensitiv informasjon. Det høres kanskje stusselig ut, men jeg kan anbefale å prøve det. Du får selvsagt mer informasjon enn du ønsker mens du spiller, enten du later overfor deg selv som du ikke vet hva ’den andre’ har på hånda eller ikke, men kvaliteten på testingen gjøres opp for ved at du raskere ser konsekvenser av alle valgene du kan ta. Dette er informasjon du også kan tenke deg til selv om du ikke vet hva den andre har på hånden (du kan alltid resonnere hva som er best gitt kort x, y eller z), men å spille med full informasjon gjør det kognitivt lettere for en selv å resonnere på denne måten. Jeg tror det spesielt var nyttig for meg siden jeg var semifastlåst på å spille Neste Nivås Bant (NLB), et deck som byr på flust av valg hele tiden.

Decket er et paradigmatisk aggro-control deck og bytter rolle raskere enn noe annet deck i formatet. For oss som liker denne stilen deck står valget mellom Jund og NLB hvis man bare tar de mest spilte deckene i betraktning. Grunnen til at jeg valgte NLB over Jund er at jeg ikke orket tanken på å se alle landene mine bli til sjøer (var redd for at metagamet skulle være dominert av UW/(r)), at jeg hadde lyst til å spille Vengevines, og at jeg trodde at NLB ganske enkelt var bedre posisjonert mot de fleste decks, bl.a. i Jund vs. NLB. Unntaket er mot Mythic og Turboland. Den første kan repareres nokså greit med god sideboard tech (pluss at de ikke sjeldent muller seg i hjel). Den andre var jeg beredt på å dodge. NLB er først og fremst et solid deck som muller bra. Jeg foretrakk stabilitet og jevne matcher over eksplosivitet og ujevne matcher, og ville dessuten heller satse pengene mine på at jeg gjorde det godt i draften. Decket mitt så sånn ut:

Maindeck
2 Birds of Paradise
1 Borderland Ranger
4 Noble Hierarch
2 Ranger of Eos
1 Scute Mob
4 Sea Gate Oracle
2 Sphinx of Lost Truths
4 Vengevine
4 Wall of Omens

2 Bant Charm
3 Elspeth, Knight-Errant
1 Gideon Jura
3 Jace, the Mind Sculptor
1 Oblivion Ring
2 Path to Exile

4 Celestial Colonnade
5 Forest
2 Island
4 Misty Rainforest
1 Plains
4 Seaside Citadel
1 Stirring Wildwood
3 Sunpetal Grove

Sideboard
2 Celestial Purge
2 Day of Judgment
2 Deprive
1 Gideon Jura
1 Journey to Nowhere
1 Linvala, Keeper of Silence
2 Negate
1 Oblivion Ring
2 Qasali Pridemage
1 Sphinx of Jwar Isle

Stort sett ukontroversielt og likt det Kibler, Watanabe, Martell m.fl. har proponert. Det mest kontroversielle maindeck-tallet er muligens 2 Bant Charms versus 1 Oblivion Ring (å gjøre removal-pakken sin divers antar jeg de fleste ser poenget i, spesielt i et deck med Sea Gate Oracle og Sphinx of Lost Truths). Jeg angrer ikke på det i det hele tatt. Bant Charm tar Eldrazi Monument instant speed, kan ikke bli pulset, kan countre Bituminous Blast, Path, Bant Charm (>.<), Terminate, ta Vengevine og man-land når det gjelder, knekke Collar i respons på ping, og sikkert ta en baklengs salto om du spurte kortet. Oblivion Ring kan ta en Planeswalker om du ikke allerede kan ta den med Vengevine eller man-land, den kan ta andre Oblivion Rings, og den kan ta mageplask om du spør Pridemage eller Pulse. Høres ut som jeg burde kjørt en tredje Bant Charm over den første O-ring, men jeg snakker meg bort og jeg overdriver.

For de som ikke var in-the-know (jeg vet at Oddbjørn ikke var det), er Day of Judgment det nærmeste du kommer orgasme versus mythic når de boarder ut antatt ubrukelig Dauntless Escorts.

I standardrundene spillte jeg mot 1) Jo-Inge med Mythic (2-0), 2) Frode med Jund (2-0), 3) CF med Jund (1-2). Merkverdig var 2-0 seieren mot Mythic, som var uforventet, men ikke uhørt. Jo-Inge trakk medium minus til dårlig (trusler uten akselerasjon), og jeg trakk medium pluss (svak akselerasjon med PWs og Vengevine). Så ingen Days i spill to, men det var ikke nødvendig.

Matchen mot Frode var illustrerende for games mot Jund. I det ene spillet måtte han pumpe Leech mange nok ganger til å gå til 8 eller 10, mens jeg chaina Sea Gate Oracles og blocket Thrinax med Wall of Omens. Mitt late game var hakket vassere. I det andre spillet holder jeg en supersketchy hånd med Seaside Citadel, to Hierarcher og resten dyr. Jeg trekker ikke det andre landet før tur 4, og imens har han brukt turene sine på å legge land og pulse en og en Hierarch. Den tredje sitter, og jeg har uendelig gas.

Var glad for å møte Jund i tredje runde også, denne gangen i hendene til CF og med en mer Bituminous Blast. Vi tar et spill hver, og jeg må mulle til fire kort i det avgjørende spillet, mens han holder syv. Hånden er for så vidt sweet nok mot Jund: Seaside Citadel, Celestial Colonnade, Gideon, Ranger of Eos. Jeg trekker heldigvis bra, og avanserer forbi ham i card advantage. Spillet kommer til det punktet hvor jeg har tre Vengevines i yarden, og en Scute Mob på hånda, mens han har en Bloodbraid og Thrinax som tapper meg for liv. Jeg har to eller tre turer på å top-decke dyr, men det skjer ikke og jeg taper. Det jeg tapte på var for så vidt min egen feil: Jeg trodde ikke han hadde flere Bituminous Blasts (han hadde spilt to), og animerte Stirring Wildwood på min egen tur for å race. Viser seg at det ga ham Blast inn i Bloodbraid inn i noe relevant. Kjempemisplay fra meg. Skulle ventet til hans declare attackers med å animere, så hadde jeg kanskje vunnet spillet.

Senere spilte jeg mot 10) Anders Bjørkheim med Grixis (2-0), 11) Rikard Österberg med Naya-Mythic-Conscription hybrid (0-2) og 12) Oddbjørn med Mythic (2-0). Anders fortalte meg at mye grunnen til at han gikk inn i Grixis over UWR planeswalkers var mye pga decket jeg kjørte, noe jeg ikke kunne helt forstå ut fra spillene våre (visstnok var det Sveinung/Sene/adm. som overbeviste ham). Cunning Sparkmage er alltid slem mot fugler og druider, men du får veldig mye mer ut av kortet om du backer opp board control-en med aggro. Jeg tror hans match-up var bedre enn det spillene ga inntrykk av, men jeg tviler på at den er bedre enn 50-50 i hans favør.

Österberg spilte det verst tenkelige decket for mitt deck. Maindeck Sparkmage for superrelevant board control, Bloodbraid for gas, Cobra, Hierarch, BoP for akselerasjon, og Conscription Combo og Knight for trusler. Jeg trakk ikke Day of Judgment i andre spill (mitt eneste virkelige trumf-kort) og tapte.

Mot Oddbjørn vant jeg på samme måte som jeg vant første spill mot Jo-Inge. Jeg trakk en raskere hånd, og racet ham ut med dobbel Vengevine. Andre spill la han to stykk Hierarch/BoP, en Cobra, O-ring min hierarch, Knight of the Reliquary. Jeg spiller tur fire Day of Judgment, og følte meg som den slemmeste drittsekken i den klammeste gymsalen i Norge.

Jeg gikk 2-1 i matches i hver av draftene også, pod 2 begge ganger. Første draft kjørte jeg G/B tokens, med dobbel Corpshatch, en Vendetta, en Induce Despair, en Awakening Zone, en Mortician Beetle, en Bloodthrone Vampire, en Bramblesnap, en Pelakka Wurm, mange andre goodies, og hadde i bunn og grunn et kjempedeck. Jeg vant mot Nicholas Tidemann i runde 4 og Rune Amundsen i rund 6, uten at noe interessant skjedde. Jeg tapte mot Nitter i runde 5 på elendige misplays.

Jeg kjente ikke Nitter på utseende, men det var genuint hyggelig å spille mot ham. Han vinner terningkastet og gliser ”Eg begynner, dæcket mitt e sykt aggro” (ingen garanti for presis dialekt-transkripsjon). Han spilte GW Aura Gnarlid. Jeg tapte første game på en for treg hånd (kunne ikke ta ordene hans alt for alvorlig med det gliset). Vant andre game på synergi. Så tapte jeg det avgjørende spillet på misplays. Jeg vet ikke hvor mange jeg gjorde (anslår det var flere enn 5), men det mest avgjørende var å slå med Nirkana Cutthroat da jeg siden trodde jeg var død hvis han angrep med 2x Soul Warden, Jaddi Lifestrider, og en snake+hyena umbra Aura Gnarlid. Problemet var at jeg var på 1 liv, hadde to tokens, Gloomhunter, Bloodthrone Vampire og Induce Despair (m/ Wildheart Invoker) på hånda. Hvis jeg skulle blocke Gnarlid med Vampire måtte jeg Induce Despair’e + sac’e et dyr før blockers. Av en eller annen grunn så jeg ikke at jeg bare kunne sac’e Cutthroat (til tross for at det var suboptimalt, men å slå med den var en tabbe jeg allerede hadde gjort). Istedenfor satt jeg bare igjen med Cutthroat og døde til unblockable Gnarlid. Jeg vet ikke om han alltid har gjort det, men Nitter smilte hele tiden og var milevis foran meg i det mentale spillet.

Andre draft så meg first pick slamme Drana, bli sendt Corpshatch, og ende i UBr, med Disaster Radius og Brimstone Mage som splash. Kjernen i decket var riktignok 3x Zulaport Enforcer, 1x Skywatcher Adept, 1x Cutthroat og 2x Venerated Teacher. Jeg vant mot Tidemann i runde 7 (2-0 igjen, og jeg tror jammen han spilte UW levelers begge ganger). I runde 8 tapte jeg mot Mats Ellingsen som satt første til høyre for meg i draften. Han var paradoksalt nok i URB, men med en annen odør. Jeg hadde håpet at Drana-slammen min kunne indikere hva jeg fikk, men han hadde før det sett Guul Draz Assassin ved en tilfeldighet og hadde hodet sitt et helt annet sted enn på min slam. Han hadde mye mer removal enn meg, og vant på Assassin første spill (mens jeg satt med Drana på hånden og bannet mentalt). Han vant på Recurring Insight for 6 andre spill. Rebound, trekk 7? Nei, han ville ikke risikere å decke ut. Jeg vant runde 9 (2-0) mot Kristian Pedersen som var monogrønn med dobbel Beastbreaker + ramp. Første game spilte jeg Disaster Radius og viste ham Drana. Andre spill screwet han på mana mens jeg kurva ut med Venerated Teacher.

De som har talt (aka ingen) kan se at jeg gikk 8-4, med 2-1 i hver del av turneringen. Det holdt til 11. plass, NOK 200 i gavekort og €35 spart til GP Gøteborg. Er fornøyd med det, enda så bittert det er å være i contention frem til nest siste runde og komme tre plasser unna topp 8. Jeg spilte stort sett bra og tror jeg gjorde færre feil en motstanderne mine, og i forhold til å ha vært ordentlig aktiv i bare ett år er ikke 11. plass en skuffelse. Jeg er også fornøyd med at jeg så de relevante misplayene jeg gjorde. Forhåpentligvis har jeg lært og gjør det bedre i de neste turneringene jeg spiller i. Vi sees til Prerelease, PTQ Amsterdam og GP Gøteborg :)

Gratulerer til Nitter, Harding, Weydahl og Ellingsen. Sett Norge på kartet igjen!

Kommenter gjerne hvis noe jeg har skrevet er feil, eller om du er uenig.

Sigurd