Diverse [Modern]
Formatanalyse og Deckanalyse: Modern og Mardu Madcap Nahiri

Jeg vil påstå at formatet Modern har vært gjennom litt av en berg og dalbane det siste året.
Jeg har selv vært skeptisk til formatet lenge, og mente bestemt Modern var på strak kurs utenfor et stup. Et format til slutt bestående utelukkende av "degenererte aggressive kombodecks". Som passerende skip i mørket, fiskende etter en så rask seier som mulig.
Jo, formatet er blitt ville vesten, men på nettopp den beste måten! Svært mange nye kompetetive decks har blomstret, og formatet føles fullstendig åpent. En gyllen eng, et "Brewers Paradise" for alle oss som alltid har hatt lyst til, og som nå endelig kan. Jeg selv har bygget et Mardu deck, en liste som har fått litt oppmerksomhet, et nytt kjært barn for meg. Nå er jeg klar til å stille meg på kantsteinen og holde opp listen, for alle dyrene på sletten å se. Nants ingonyama (Lion King)!

av erlendk
#17 PT Points Yearly
#14 PWP Yearly
#19 PWP Lifetime
15:00, 24/12 -16
läst 21216 ggr.

I denne artikkelen skal jeg skrive litt om egne tanker om Modern som format, og så har jeg en deckanalyse av den siste listen jeg har laget og spilt med, Mardu Madcap Nahiri.

Splinter TwinSummer Bloom

Modern det siste året:
Den siste (foreløpig) Pro Tour med modern som format ble avholdt på starten av året, den var like etter en relativt kontroversiell oppdatering på bannlisten. Splinter Twin og Summer Bloom ble bannlyste fra formatet.

Summer Bloom var forventet, og mange mente det var veldig nødvendig. Decken brøt den hellige regel: "Modern er et tur 4-format". Den klarte å "gå av" tur 2, gjennom en utspilt Remand på kamera, noe som beviste på det mest ekstreme hvor uhåndterlig decken kunne være. Modern som et tur 4-format har blitt diskutert mye, Wizards har ikke sagt så mye hverken mer eller mindre i forhold til hvordan de ønsker å definere Modern. Jeg tror selv at kanskje et av de viktigste elementene bak avgjørelser om ban eller ikke, er om man på en rimelig måte faktisk kan stoppe et aggressivt deck i å vinne innen tur 4. Dette var det største problemet med Amulet Bloom, de gangene decken gikk av, så føltes det komplett umulig å stoppe det, selv om man hadde noen form for svar klart.

Splinter Twin var ikke nødvendigvis helt uventet, men kom likevel sjokkerende på. Mye av dette ligger nok i måten annonseringen av bannlysningen kom på. Wizards hadde ikke selv gitt noen hint, listen var spilt svært mye og utgjorde en stor del av formatet. Veldig mange spillere ble påvirket negativt. Kortet Splinter Twin hadde til og med nylig sett reprint i Modern Masters 2015! Uten tvil motstridende signaler. Også begrunnelsen om at dette var så enkelt som av hensyn til kompetetivt mangfold, føltes for mange for tynt. Men når det er sagt, så er jeg nå veldig glad for at decken ikke lenger er en del av formatet, og jeg tror veldig mange føler det samme, selv tidligere twin-spillere. Decken kunne ikke strengt tatt vinne før tur 4, men den var likevel veldig undertrykkende å spille mot. Den tvang sine motstandere til å alltid måtte respektere potensialet for å vinne ut av det blå, og hadde i flere tilfeller en effektiv seier veldig tidlig i spillet. I tillegg fylte decken en veldig stor rolle i formatet, som nå flere decks deler på.

Eye of UginAncestral VisionSword of the Meek

Fra og med Pro Touren hadde vi en hard og brutal periode i modern (på høyeste nivå), Eldrazi vinteren. Hvor vrederstyggelighetene av noen decks i noen tilfeller så ut som uskyldige Battle for Zendikar draft decks, rullet over resten av formatet. En kombinasjon av relativt konsistent juksing på mana, store dyr og effektiv interaksjon med motstanderen ble for mye. "Modern er dømt! Wizards går under! Dette er slutten folkens!" Ord som jeg (en relativt fersk kompetativ spiller) har lært meg nå å overse, jeg tror man alltid vil høre de i diskusjonen rundt formatene.

Bannlysning av Eye of Ugin kom raskt ut, og var nødvendig. Man ser hvor sterkt Eldrazi fremdeles gjør det. Men under noe rimeligere omstendigheter. Dette påvirket også andre decklister i formatet, og det diskuteres fremdeles den dag i dag, hvor ille dette var for lister som Tron. Var dette nådestøtet som tok listen bort fra Tier 1? Eller var det bare endringene i metaen som gjorde det. Og hvor mye dårligere er egentlig Sanctum of Ugin egentlig? Jeg liker veldig godt at det fremdeles ikke er noen universal enighet rundt disse spørsmålene. Dette gir rom for mangfoldighet i formatet.

Videre så ble nye kort sluppet ut av fengsel: Ancestral vision og Sword of the meek. Kort som for mange faktisk var utenkelige å ha i formatet på grunn av dems potensialer. Men formatet har endret seg, og disse kortene er tydeligvis helt rimelige å ha med å gjøre. Dette er også bra i den forstand at det viser villighet til å slippe ut eldre kort igjen. Kanskje er det faktisk ikke så usannsynlig at man kan spille Jace, the Mind sculptor eller Stoneforge Mystic i modern igjen. Jeg er av den mening at godeste godgutten Jace ikke nødvendigvis vil være SÅ mye bedre enn Gideon Ally eller Nahiri i formatet. (DISCLAIMER, jeg spilte ikke når Jace, the Mind sculptor kom ut, og har ikke så mye erfaring med kortet, IKKE SKYT MEG!).

Høsten så ut til å bli dødskjedelig, og denne gangen, gravalvorlig, Moderns undergang. For nå skulle Dredge ta over, med det nye kortet Cathartic Reunion som gav listen enda et lite (stort) dytt. Men decken har liksom ikke helt tatt over enda likevel. Kanskje er det frykt for at nye kort skal bli tatt fra dem i en oppdatering på bannlisten som holder spillere igjen? Men jeg har selv sett at decket ikke er fullt så konsistent. Det er ganske så avgjørende at man kan, i motsetning til noen andre lister, effektivt hate på strategien dems. Det er dog veldig morsomt å se spill hvor en Dredgespiller blir tvunget til å spille dyrene sine ved å faktisk betale for dem, og også vinne med "The Beats".

Thing in the IceSkredEzuri, Renegade Leader

Noe som jeg synes både er fantastisk og utrolig, er at de siste månedene i Modern har vært preget av mange nykommere, eller tidligere "low-tier" decks, som plutselig har kommet ut i rampelyset. Det er ikka bare at et snevert håndfull spillere nekter å legge disse kjære listene sine bort, men at de faktisk blir populære og vinner store turneringer. Skred Red vinner en Grand Prix, Alver vinne en SCG Open. Ad Nauseam er en av de store navnene etter World Cup. Det virker som at det er en forandringens vind som blåser over modern. Og folk har følt den på seg. Når jeg nå har dratt på alle Missed Trigger Opens for dette halvår, så ser jeg at hver turnering har et ulikt metagame. Det er ekstremt stor variasjon i hva folk spiller. Få lister er duplikater, og mye spennende vises frem. Jeg liker.

Become ImmensePyromancer AscensionConflagrate

Men som i enhver god evaluering, må jeg også nevne "områdene hvor det er rom for utvikling" etter en god dose skryt. Modern er ikke perfekt, og det er noen ting som gjør modern til tider heller mindre morsomt å spille. Det ene er "sten-saks-papir"-naturen i formatet, i litt for mange tilfeller er en kamp nær umulig å vinne. Når man spiller en turnering hvor man taper spill etter spill og ikke føler man kunne gjort noe som helst for å vinne, da kan man spør seg selv "hvorfor dro jeg hit?". Heldigvis er de fleste listene på et punkt nå hvor man effektivt kan tilpasse seg for å forbedre sjangsene sine mot de. Og da gjelder det å treffe på forventet metagame.
En annen ting er at modern dersverre lider av "uheldige design", kort som Blood Moon er nok absolutt nødvendig å ha til stede. Men de er også ulidelig miserabelt å tape til. Noen ganger dukker de opp i de merkeligste lister. Det er også ikke bestandig svært underholdende å spille mot en variasjon av Storm eller Dredge, om man har en liste som i praksis ikke kan interagere mot dem. Og spesielt decks som infect balanserer farlig nær kanten, hvor de gjerne kan flyte gjennom en turnering på flere tur 2-3 vinn, uten for mye blod olje og svette.

Gideon, Ally of ZendikarGrim FlayerBlessed Alliance

Om modern fortsetter trenden vi har sett de siste månedene, så tror jeg vi vil sitte igjen med et format som er meget bra og vil ha veldig lang levetid. Jeg føler fremdeles det er at vanvittig omfang av kort som ikke ser spill, men potensielt kan være mer enn bra nok. Og det finnes definitivt mange variasjoner av lister som ikke er oppdaget enda. Hva er faktisk den beste midrange trefargede kombinasjonen? Jeg er av oppfatningen at alle er spillbare og vel så det! Og uansett hva man ser av resultater på nett, så er lokal turneringsmodern veldig morsomt å delta i. Veldig mange møter opp, variasjonen i lister er stor, og man spiller veldig mange morsomme kamper.







Mardu Madcap Nahiri

Jeg har de siste månedene brygget på min elskede trefargede fargekombinasjon, Mardu (Rød, Sort, Hvit). Helt siden Khans of Tarkir kom ut, har jeg vært hektet på fargene, og har hatt lyst å få fargekombinasjonen til å fungere på egne ben i modern. Jeg har sett en del på Mardulister på nett, lest på diskusjonsforum og prøvd ut forskjellige varianter. Noe viser seg å være tydelig med selv Mardu, som ikke er en helt etablert deck, et at det finnes mange ulike variasjoner man kan spille.

Liliana of the VeilGoblin Dark-DwellersTerminate

En liste jeg har sett mye, er noe jeg vil kalle en slags Rød-sort-hvit Jund. Som egentlig bare er en liste som spiller etter samme mønster som en typisk Jundliste, bare i andre farger. Disse listene inneholder definitivt sterke kort. Men jeg føler bare ikke kraften man finner i dyre lhurgoyfer og andre grønne kort er tilstede lavt på kurven i Mardu. Og da føler jeg at man ender opp med en deck som effektivt kan fjerne motstanderens kort og trusler, men som ikke klarer å effektivt vinne spillet. En halvdårlig Jund. Husk, topdecks er immune mot discard. Ikke godt nok for meg.

Monastery MentorYoung PyromancerLingering Souls

Mardu tokens er en annen variant, en deck som spiller som en litt mer kontrollerende og kanskje fleksibel B/W tokens. Kort som Young Pyromancer og Monastery Mentor kan veldig raskt ta over et spill. Men problemet er her at man mangler småtriksene "cantrips" som fargen blå kan gi. Så man kan ofte ende opp med ingen kort på hånd og en mentor i spill. Listen har også alle de svakhetene som en token-type deck har. Jeg var aldri helt fornøyd med det her heller.

Nahiri, the HarbingerWall of OmensLingering Souls

Kanskje den nyeste av de mer "etablerte" mardulistene, er Mardu Nahiri. En liste jeg har spilt litt med. Dette er versjonen av den tidligere veldig populære Jeskai Nahiri, hvor man har lettere tilgang til kort som Lingering souls og discard, fremfor counterspells. Jeg personlig mener Marduversjonen definitivt føles bedre å spille enn Jeskai, med Nahiripakken. Jeg føler meg bedre ved å bruke discard for å fjerne problemkort og svar til min planeswalker, fremfor å lene seg på counterspells. Problemet med Mardu er at de ikke like lett finner kortene sine, mangelen på kort som Serum Visions er veldig merkbar. I tillegg kan Jeskai sette en rimelig tøff lås med Snapcaster mage og Cryptic command sent i spill. Mardu må ty til andre hjelpemidler, som f.eks lingering souls, et veldig effektivt kort for å beskytte Planeswalkers, og også generelt kraftig mot mange decks.

Flere foretrekker i denne Mardulisten å spille Dark confidant fremfor Wall of omens. Jeg er veldig uening, det er ikke på grunn av den marginale sannsynligheten for å miste 15 liv på ett bestemt kort. En av de store styrkene til en deck som Mardu Nahiri, er at mange kontrollkort er veldig svake mot listen. Lightning bolt er ofte på det beste bare en bremsekloss for Nahiri, the harbinger. Dark confidant vil nettopp motvirke dette, da er relativt døde kort virkende igjen. Å slå med de 2 skadene kortet gir, er sjeldent mulig, og det er en lite effektiv blokkerer. Wall of omens Vil garantere deg et kort, blokkerer relativt godt, og det er ikke så saftig å bruke kort på å fjerne den.

Madcap ExperimentNahiri, the HarbingerLingering Souls

Til slutt, min liste. Godsakene til slutt som alltid. Jeg liker elementer i alle listene over, uten å helt bli overbevist av noen isolert sett. Løsningen min ble å kombinere elementer fra flere av dem, sammen med noe helt nytt. Kombinasjonen madcap experiment og platinum emperion har blitt diskutert mye, og det jeg mener er den største feilen, er at spillere prøver å bygge en deck rundt bare det. Den store jernkjempen er ikke bare tidvis klumsete å få ut, om man trekker kort i feil rekkefølge, eller for mange av de på hånden. Men også lett for noen decks å svare, og samtidig svært ineffektiv mot andre. "Dude ain't got nothing on infect". Jeg mener da at veien å gå er å se på kombinasjonen som et pakketilbud sammen med andre fungerende strategier. Foruten Mardu, kan eksempelvis lister som R/W prison tjene veldig godt på å spille kortparet. En ting som også er verdt å merke seg er at om motstanderen svarer platinum emperion, så er det som regel bare en for en, og ikke nødvendigvis et stort tap for meg.

Dette gir meg første vinkel for angrep. Videre, jeg liker Nahiripakken, den regner jeg med folk nå er godt kjent med, så det blir min andre vinkel for angrep. Tredje vinkel er en naturlig komponent av både Mardu og Nahiri, lingering souls.

Summen av disse, gir meg mye. Jeg får tre ulike former for trusler, som alle på hver sine måter har både styrker og kan være vanskelige å håndtere. Nahiri, the harbinger gir en klokke, og en endelig ende, for de som ikke kan stoppe henne. I tillegg vil kortet i spille gi mye verdi i form av filtrering. Madcap experiment gir meg en stor tjukk stygging, i noen spill vinner han bare på stedet, mot andre gir han meg tid, og ofte nok også en effektiv klokke. En fordel her er også at jeg da har en veldig fin pakke å ta ut etter første spill, hvor den er ubrukelig. Noe som ofte gjør sideboarding veldig lett. En annen fordel her er at jeg kan leke litt med motstanderen min. Tar jeg ut madcap, eller tar jeg kanskje ut Nahiri? Det må motstanderen min måtte ta stilling til. Til slutt, i tillegg til å svare både Planeswalkere og store monstre, må motstanderen min kunne håndtere lingering souls. Med alle tre "pakkene" treffer jeg minst et par av de i et spill relativt konsistent. Og det er veldig ofte at minst en av de er "Super effective" i kampen jeg spiller.

Collective DefianceCollective BrutalityLightning Helix

Den kontrollerende delen av decken min er for det meste ikke veldig overraskende. Lightning bolt, path to exile, terminate og lightning helix er alle etablerte og svært effektive (de beste av de beste) kort til å svare dyr. Hvor jeg har innovert her, er i collective defiance og collective brutality, hvor den andre heller ikke er en nykommer i formatet lenger. Disse kortene har overprestert, spesielt defiance, i kampene jeg har spilt. De fyller begge to roller. For det første så er de fleksible kontrollkort som kan gi meg mye verdi i seg selv. Og for det andre så er de veldig effektive kort til å kaste bort uønskede kort fra hånden. Nahiri, the harbinger sin "rummage" (discard a card, draw a card) er ikke alene nok til å filtrere kort som sitter fast i hånden. Og dette er muligens den største svakheten til listen. Man vil oppleve spill hvor man trekker litt for mange feil kort, den tredje madcap experiment, spaghettimonstret eller emperion (som jo kan spilles ut). Jeg spilte i utgangspunktet tormenting voice og faithless looting i stedet, de var ikke veldig imponerende. Jeg har vunnet flere spill hvor jeg sent har kastet bort tre-fire kort til collective defiance og trukker mye ny gass!

Ellers har jeg discard spells, inquisition of kozilek og thoughtseize som man nesten alltid vil spille i en slik deck. Håndtere trusler man ikke kan fjerne, gjøre banen klar for mine egne trusler og ha relevante spill i de tidlige turene.

Alt i alt føler jeg decklisten er sydd godt sammen, den gir en veldig god balanse i kontrollkort og trusler, og har mye fin synergi.

"***Jeg spilte med suboptimale fetchlands, og jeg hadde spilt med arid mesa og marsh flats hadde jeg hatt dem tilgjengelig, det er også greit å vurdere om man ønsker flere basic lands, spesielt plains i listen.

Listen:
Mardu Madcap Nahiri

Modern / Turneringsspil

Av: erlendk
10:36, 23/12 -16

erlendk kommenterer:
Listen slik jeg spilte den på Missed Trigger Open 4 i år.

Analyse i artikkel kommer.
Kategori: Turneringsspil
Format: ModernStørrelse: 60 kort
Farger:
Eksporter til! Magic Online
Eksporter til! Apprentice
Eksporter til! Magic Workstation
Skriv ut
3775,-
Manakurve
Fargefordeling
Spill mot gullfisken! [lek]209186[/lek]
Kjøp kortstokken! Prox kortstokken!





Sideboard:
En siste stor fordel med Mardufargene, er tilgangen dems på gode sideboardkort, etter min mening de beste i formatet. Rød er effektiv mot både aggresive lister og artifakter. Med kort som anger of the gods og kolaghan's command, hvor mange jeg ville spilt, er avhengig av forventninger. Jeg er også veldig glad i goblin dark-dwellers, og liker å ha tilgang til minst en i sideboard. Sudden shock funker fett mot dyrene til infect, og mot kort som arcbound ravager.

Hvit gir kanskje det bredeste spekteret av hat i modern. Her kan vi stoppe artfikakter igjen med stony silence og graven med rest in peace, som selv om man har lingering souls, er vel verdt å ta inn i mange kamper. En tilleggsbonus er at motstander kan tenke du ikke spiller de nettopp av den grunn. Timely reinforcements og kanskje flere kopier av lightning helix er effektive mot direkte skade, som burn. I tillegg har hvit ett av mine nye favorittkort i modern: Gideon, ally of zendikar, det kortet er så vanvittig kraftig ut av sideboard, og gir meg enda en ny vinkel for angrep. Gideon tar over spillet veldig raskt, spesielt i typene spill man får av en deck som dette, hvor begge spillere går tom på ressurser. Jeg er av meningen at Gideon er et av kortene som virkelig truer Jund sin posisjon som "midrangekongen" i formatet.

Gideon, Ally of ZendikarSudden ShockRavenous Trap

Sort gir til slutt litt ekstra discard, det er aldri helt feil å ha en ekstra thoughtseize eller duress i sideboard, noen kopier av collective brutality ligger også fint der. Ravenous trap har blitt en stjerne takket være dredge. Og om man forventer å trenge mye gass, er painful truths fin å ha.

En siste kommentar når det gjelder sideboard, jeg tenker ofte at på typene kamper, fremfor spesifikke decklister når jeg bygger sideboard. Avhengig av forventet metagame og hvordan min mainboard ser ut, vil jeg alltid dele sideboardet mitt inn i ulike seksjoner, eller pakker tiltenkt visse typer kamper. En viktig ting her er også at man er i stand til å ta bort alle de ubrukelige kortene i en kamp. I mitt tilfelle så var planen min ofte å automatisk å bytte ut madcap experiement-pakken med kortene gideon, ally of zendikar, goblin dark-dwellers og kolaghan's command ++.



Takk for meg, jeg håper gjerne på innspill og diskusjon rundt formatet og decklisten. Det er veldig lov å både hate eller elske listen!


BELØNNET! Denne artikkelen ble belønnet med 100 kreditter . Gratulerer erlendk! Vil du også skrive for NorskeMagic og ha sjansen til å vinne kreditter? Upload din artikel her på sitet.

 

Artikkel-tilbakemelding