Jeg var 5-1, og hadde håpet å havne på bord 1 for draft nummer to, selv om det kunne føre til et slitsomt oppgjør mot Andreas. Men i stedet havnet jeg på bord to, hvor jeg og Simen fra Bergen var de eneste på femten poeng. I tillegg var kryal og tomba12 på bordet, og Tommy Hammer og Rickard Österberg.

Selve draften gikk temmelig bra, vil jeg si. Jeg åpnet Spire Monitor, som jeg tok, og sendte Razor Swine og Whispering Specter og noen andre brukbare kort videre. Så ble jeg passet Grim Affliction, Volt Charge og en ny Whispering Specter, og bestemte meg for å ta Volt Charge fordi jeg tenkte Specter var det beste kortet i den forrige boosteren jeg passet, og det kunne være jeg dermed sendte Tommy Hammer (til venstre for meg) inn i svart. Det angrer jeg på ganske snart, ettersom jeg får en fjerdepick Lashwrithe (som jeg sender videre igjen), men det ordner seg, fordi jeg i rask rekkefølge får ikke en, ikke to, ikke tre, men FIRE Razor Swines. I tillegg fikk jeg plukket opp Brutalizer Exarch og Mycosynth Fiend, og en herlig åttendepick Necropouncer. Overraskende nok tablet begge Specterne, men tok en Razor Swine over den ene siden jeg ikke visste helt hvor jeg var hen.

Jeg åpner Into the Core i Besieged-boosteren, og blir passet Flesh-Eater Imp, som jeg bestemmer meg for å ta. Jeg er jo ikke 100% sikkert i grønt, og Impen kan til og med splashes. Så får jeg et vrient valg – Phyrexian Hydra eller Blightwidow? Jeg går for Blightwidow fordi jeg lett kunne se for meg å gå rødt og splashe både grønt og svart, og i så fall ville Blightwidow være veldig mye lettere å spille. I tillegg så det ut til at jeg kunne ha problemer med flygere, og det var også grunnen til at jeg tok Pistus Strike over Viridian Emissary nummer to litt senere. Scars-boosteren var fryktelig for meg, med bare et par-tre brukbare picks mens resten var bare skrot, så jeg endte opp med litt få spillbare kort.

Lands (17)
7 Forest
8 Mountain
2 Swamp

Creatures (15)
4 Razor Swine
1 Molder Beast
1 Golem Artisan
1 Blightwidow
1 Viridian Emissary
1 Blisterstick Shaman
1 Flesh-Eater Imp
1 Phyrexian Digester
1 Brutalizer Exarch
1 Mycosynth Fiend
1 Copper Myr
1 Core Prowler

Spells (8)
1 Pistus Strike
1 Volt Charge
1 Mirran Mettle
1 Turn to Slag
1 Into the Core
1 Arc Trail
1 Necropouncer
1 Crush

Sideboard
1 Gnathosaur
2 Glissa's Courier
1 Toxic Nim
1 Whispering Specter
1 Spire Monitor
1 Flameborn Hellion
1 Grindclock
1 Nihil Spellbomb
1 Ezuri's Archers

Mulig jeg burde ha spilt Ezuri's Archers over Phyrexian Digester; det kortet er tross alt helt forferdelig kjedelig. Men totalt sett var jeg riktig fornøyd, og så for meg at jeg kunne finne på å gå 3-0 med dette her.

Runde 7: Simen Reigstad
Igjen visste jeg hvem jeg skulle møte, siden vi var de eneste på vår poengsum på bordet. I game 1 har jeg en Golem Artisan som jobber hardt mens jeg slår med Molder Beast og Razor Swine, og selv om han får Divine Offeringet Artisanen og satt i gang en offensiv, vinner jeg når jeg kjører Mirran Mettle på Razor Swine for de siste poisoncounterne. I game to får han en turn 2 Spined Thopter som han begynner å denge løs med, og jeg taper til den, Mortarpod (selv om jeg fikk Crushet den med living weapon på stacket, for han fikk den tilbake litt senere med Remember the Fallen) og Spire Monitor etter at han fikk drept Blightwidow med Go for the Throat.

Siste gamen var ganske syk. Jeg mulliganet og keepet en hånd med Arc Trail, Into the Core, Razor Swine, et spell til og et par land; ganske bra. Han har bare Glint Hawk Idol og Trespassing Souleater, som jeg Into the Corer etter en liten stund. Fra min side virker det som om jeg har alt – jeg har gode creatures, en sinnsyk equipment (Necropouncer), og gode spells på hånda (Arc Trail, Volt Charge, Turn to Slag, Pistus Strike). Jeg spiller veldig forsiktig for å ikke gi ham unødvendige fordeler med Quicksilver Geyser og slikt, og på et tidspunkt står han i fem liv, og jeg har Arc Trail og Volt Charge. Jeg kan bare drepe ham nå om han ikke har en countring, en Divine Offering (den andre, i så fall, ettersom han brukte den første på Necropouncer), eller en Deceiver Exarch (for å untappe Pristine Talisman). Jeg er så langt foran på bordet at jeg finner ut at jeg heller vil spille safe og ruge på kortene litt til. Beklageligvis har han akkurat den kombinasjonen av kort som skal til for å vinne herfra – Quicksilver Geyser, Dispense Justice (som jeg ikke hadde sett tidligere, og som jeg heller ikke trodde han hadde ut ifra hvordan han hadde spilt), Mortarpod, Spread the Sickness, Neurok Replica. Han har meg død til Mortarpod med ett eneste kort igjen i decket, og jeg har ikke annet å gjøre enn å rekke ham hånda og gratulere ham for et veldig velspilt game.

Etter dette følte jeg meg ganske elendig. Jeg var en judgement call unna å gå 6-1. Bare jeg hadde brukt burnspellene, hadde jeg vunnet! At jeg ikke gjorde det, herregud! Forferdelig kjipt å gå rundt og tenke på slikt i etterpåklokskapens lys, men jeg trodde virkelig ikke han kunne deale med alt presset jeg hadde i spill. Jeg snakket med Andreas og Steinar, som sto bak meg og så på, og det virket ikke som om de syntes spillet mitt egentlig var feil – for det er skjeldent man møter nordmenn man aldri har spilt mot før eller i det hele tatt har sett spille, som slowroller kort på den måten. I bunn og grunn var vi alle temmelig imponerte, og jeg hadde definitivt undervurdert ham. Men uansett om spillet mitt var riktig eller ikke, var det veldig vanskelig å ikke tenke på «hva som kunne ha vært, om bare»... Jeg var nå 5-2, den dårligste dag 1-prestasjonen min siden 2006, og jeg trengte 3-1-1 eller 4-1 (avhengig av om tiebreakerne mine var gode nok til å kunne drawe) i morra for å gå topp 8, i motsetning til 2-2-1 eller 3-2. Så det var alt dette jeg satt og tenkte på mens vi tok toget tilbake til Greverud.

Neste dag sto vi opp altfor tidlig i tilfelle det skulle bli noe tull med T-banen og sånn, og det endte opp med at vi var på plass over en time før vi skulle begynne. I mellomtiden fikk jeg sitte og vente i spenning på hvem jeg skulle bli pairet mot. Jeg håpet virkelig ikke at jeg skulle møte Kristoffer Robin, siden han hadde to Phyrexian Crusadere i decken sin, pluss Mortarpod. Jeg hadde nemlig sett hele decken hans (og han min) fordi vi syntes det var fair, etter at Andreas hadde fortalt hva som var i decken min til Kristoffer, antagelig fordi han ikke visste vi var på samme bord. Men heldigvis unngikk vi hverandre. Heldig for meg, i alle fall!

Runde 8: ? (husker ikke =P)
Så til min lettelse møtte jeg ikke Kristoffer, men en fyr fra Oslo jeg ikke kjente – det måtte være bra. I game 1 gikk han Signal Pest inn i Vault Skirge inn i Vulshok Heartstoker, mens jeg spilte Razor Swine og Flesh-Eater Imp. Han sender Signal Pest rett inn i Impen, og jeg får et (nesten) gratis kort, men han legger dessverre det gjennomsnittlige kortet Molten-Tail Masticore. Min eneste sjanse, så å si, er at han blokker grisen min slik at jeg kan bruke Volt Chargen jeg har på hånda til å gjøre slutt på utysket hans, og til mitt hell er det akkurat det som skjer. Jeg får jo også beholde grisen, selvfølgelig, på grunn av first strike. Neste tur hiver han flere folk i veien for Razor Swine, og jeg stacker first strike og dreper en og en halv dude før jeg ofrer den til Impen. Han dør straks etterpå. Neste game var ikke så mye til spill, siden han manascrewet og jeg spilte noen tilfeldige dorks som slo ham ned.

Runde 9: Thor Inge Lone
Jeg var litt overrasket over å møte ham, siden jeg trodde Tommy Hammer hadde vunnet matchen deres, men det var tydeligvis bare game 2. Men jeg var glad til, for det betød at jeg slapp å møte Kristoffer (eller Tore, hans deck så også temmelig het ut). Matchen mot Thor Inge var uheldigvis (for ham, i alle fall) ikke mye å skrive hjem om, siden han mulliganet til fem i første og manascrewet, og han kom også veldig humpete i gang i andre gamet. Nå skal det jo sies at jeg fikk lov til å være on the draw i begge tilfellene, og det hadde sikkert gått bedre for ham med et kort til, men likevel. Han valgte å blokke en Viridian Emissary med Blinding Souleater, og da jeg hadde Mirran Mettle så det ikke særlig bra ut for ham. Til slutt vant jeg ved å spille Arc Trail og Blisterstick Shaman for å drepe Sensor Splicer og token, og komme gjennom med masse med Molder Beast.

Så det var en veldig oppløftende start på dagen, det skal være helt sikkert. Om jeg vinner neste, skulle jeg kunne kjøre to IDs, og dermed sikre meg en plass i topp 8! Forresten, jeg gikk 5-1 i draft, men 0-6 i terningkast. Og med det mener jeg 6-0, for alle motstanderne mine valgte å spille først, noe som er strictly bedre enn å vinne terningkastet selv og velge å drawe, for da slipper man jo å gi dem noen hint =)

Runde 10: Tore Johan Sørum
Tore, den lokale organizeren i Trondheim, hadde hatt litt av en turnering så langt med 7-2, og monorødt er ikke en matchup å spøke med for Caw-Blade, selv om det er litt fordelaktig. Dette var en featurematch forresten, stor stas, heh. Jeg husker ikke så veldig mye fra noen av gamene, annet enn at jeg vant første på å sende inn en Celestial Colonnade gang på gang, og at han vant andre gamet på Shrine of Burning Rage (og jeg trakk ikke noen av de to Divine Offeringene jeg hadde). I det siste hadde jeg masse creature-removal, men ingenting å bruke det på, så da han brukte Staggershock på den ene Squadron Hawken mens jeg hadde to i spill og to til på hånda, bestemte jeg meg for å Ouste den andre og redde den. Han Boltet den i respons, så det hele endte opp ganske bra for meg. Han fikk lagt Koth, men jeg betalte fem og heiv ut Batterskull, og da Tore trakk kortet sitt neste tur, og folk bak ham begynte å slutte å se på, og jeg skjønte med det at jeg hadde vunnet, for han hadde ikke noe svar på Batterskull.

Runde 11: Andreas Nordahl
Drømmepairingen! Andreas var allerede 8-1-1 og helt safe, og siden jeg ikke ville være 100% sikker på å gå inn med en draw her, scoopet Andreas til meg. Han skyldte meg tross alt en, etter at jeg hadde gjort det samme to år tidligere da posisjonene våre var byttet. Kan vel kanskje nevne at humøret mitt var «ok» på dette tidspunktet... uheldigvis falt både Mats og Steinar utenfor contention i denne runden, så det ble bare oss fra Greverud som gikk topp 8 denne gangen.

Runde 12: Håvard Tranøy
Intentional draw. Jeg og Andreas visste at vi ikke kom til å møte hverandre uansett om vi begge drawet denne runden, så det gjorde vi.

Etterhvert som resultatene begynte å tikke inn var det opplagt at jeg kom til å møte enten Vidar eller Eivind Nitter i kvartfinalen. Da håpet jeg veldig inderlig på Nitter, siden Death's Shadow/Kiln Fiend-decken hans var visstnok en kjempegod matchup for oss. Andreas hadde spilt litt for moro skyld mot ham, og jeg fikk vite at alt jeg behøvde å gjøre var å deale med dyra hans. Han hadde ingen counterspells (annet enn Apostle's Blessing) og ingen artifactremovals, så jeg fikk gjøre omtrent som jeg ville. Så da Kristoffer Robin slo Nitter i siste runden, ble jeg av mange grunner veldig glad, for det økte sjansene mine for å møte ham betraktelig.

Ellers var det jo morsomt at Morten Tremyr (en Bø-spiller jeg kjenner ganske godt) gikk topp 8 med en homebrewet grønn-hvit Eldrazi Ramp-deck. Det hadde jeg ikke trodd! Andreas var ikke veldig furten over det heller, for det var sannsynlig at de to kom til å møte hverandre, og Andreas mente han hadde en ganske stor fordel.

Og da topp 8-en ble ropt opp, viste det seg at vi hadde begge fått pairingene vi hadde ønsket oss. Dette skulle bli bra!

Kvartfinale: Eivind Nitter
Litt småprat måtte det jo bli, siden vi usannsynlig nok kommer fra nabokommuner i Sogn og Fjordane (Gulen og Fjaler). Men selve spillene husker jeg innmari lite fra. Jeg vet jeg keepet en ganske sketchy hånd i første gamet (Jace, Jace, land, land, Dismember, Spell Pierce, Consecrated Sphinx) og at jeg vant da jeg drepte gubben hans og la et par Jacer (han Lightning Boltet den første). Det neste var veldig likt det første – jeg drepte gubbene hans og han var tom for gas. I det tredje drepte han meg tur tre eller fire med Assault Strobe på Kiln Fiend, Dismember på hauken min, og et tredje spell som gjorde Kiln Fiend 10/2 og lethal. I det fjerde var det tydelig at han var på Splinter Twin-planen (han hadde den comboen i sideboardet), og jeg fikk lagt en Jace tidlig, og begynt å brainstorme etter svar på comboen. Jeg fant en Celestial Purge, som jeg passet på å floate på toppen av decken min (for ikke å miste den mot discard) så lenge jeg kunne (helt til jeg ikke lenger visste om han ikke hadde comboen klar neste runde). Jeg brukte også Tectonic Edger for å forhindre ham i å kunne gå discard + Splinter Twin samme tur. Til slutt fikk Batterskull og Celestial Colonnade drept ham, og for første gang hadde jeg vunnet en kvartfinale i NM!

High fives all around, selvfølgelig, og det viste seg at NM nå faktisk var over. For i stedet for å spille semifinalene og finalene og sånn, splittet vi lagpengene, og scoopet deretter til hverandre slik fornuftig var (og siden Nikolas Nygaard ikke hadde noe behov for å være på landslaget, scoopet han til Kristoffer Robin i bronsefinalen). Jeg scoopet dermed til Andreas i finalen, for da ville han få ti pro points og fjorten totalt i sesongen så langt, mens jeg med åtte nye ville ha sytten. Så det var det! En fantastisk helg, hvor jeg ubegripelig nok til slutt endte opp med å kvalifisere meg til seks Pro Tourer på én match. Fatter ikke hvordan det plutselig skjedde, men herlig er det!

Det var også en vanvittig bra turnering for Trondheim. Fra vårt lille AFNM-miljø hadde vi hele landslaget, fire spillere totalt i topp 8-en, Mats på ellevteplass, og mange flere høyt oppe. Det er kjempefornøyelig å se alle de som vi spiller med jevnlig oppi der komme ned og gjøre det bra, det lover veldig godt, og kanskje folk har fått smaken på store turneringer, og vil bli med på Grand Prixer og slikt.

Men det var altså NM 2011, og nå blir neste stopp Pro Tour Philadelphia. Wohoo!