Denne helga var det altså norgesmesterskap i Magic, og det er på mange måter den viktigste turneringen i året. Ikke bare er det en forholdsvis lett PTQ tatt i betraktning at det er fire slots og en haug med runder (så man har noen tap å gi), men det er også en bråta med pro points på spill, noe som faktisk var ytterst relevant for meg i år. Siden jeg hadde ni poeng før dette, ville en top 4-finish bety femten poeng og invitasjon til Pro Tour Philadelphia pluss tur til VM i San Francisco, og totalt sett ville dette antagelig gi meg 20 poeng (eller mer) for året og dermed invitasjon til alle neste års Pro Tourer også. Derfor var det nok ingen overdrivelse å si at jeg var sinnsykt spent og nervøs i dagene før NM...

Tradisjonen tro bodde vi (jeg, Andreas Nordahl og Mats Ellingsen) hos familien til Andreas på Greverud uka før NM, og spilte standard og drafter og hadde det stas. Må jo bare si hvor utrolig fantastisk det er å få muligheten til noe slikt, usannsynlig hyggelig som familien Nordahl jo er; riktig flaks er det at jeg ble kjent med den gjengen. Vi hadde for lengst avgjort at vi skulle alle spille Caw-Blade, siden det var den beste decken, not close, og Andreas hadde fått til å låne alle kortene vi trengte av Oliver, den irske dommeren som headjudget NM i år og i fjor. Med så gode forutsetninger, takket være forferdelig trivelige mennesker, måtte vi jo bare innfri... right?

Spillingen vår gikk akkurat som den skulle. Vi sleevet opp massevis av forskjellige standarddecker for å utfordre Caw-Blade-listene våre, og vi hadde prosenter mot samtlige. Ikke en eneste ikke-Caw-Blade-deck i standard kunne regelmessig slå Caw-Blade, så banningene kom ikke akkurat som noen overraskelse. Det blir jo bare for dumt når en deck er så mye bedre enn alle andre. Likevel var vi ganske sikre på at decken bare ble maks 25-30% av fieldet, siden folk enten ikke ville spille Caw-Blade (av prinsipielle årsaker), ikke kunne spille Caw-Blade (på grunn av mangel på kort), eller trodde de kunne slå Caw-Blade med noe annet (disse tok nok feil). Uansett så det lovende ut.

Vi spilte sikkert rundt ti drafter også i dagene før NM, hvor vi ikke egentlig kom fram til en strålende strategi som skulle ta turneringen med storm, bortsett fra at vi skulle prøve å holde oss til én farge så lenge vi kunne. I tillegg hadde vi noen ganske klare syn på diverse kort som ellers blir debattert heftig, hvor «posterchilden» var Vault Skirge. Vi ser på det kortet som komplett ubrukelig og uspillbart, og jeg var veldig klar for å plukke Viridian Harvest over det kortet seint i boosteren for å lure folk til å spille et kort som ikke gjorde noe. I tillegg var vi enige om at Triumph of the Hordes ikke er det minste bra (selv om man randomly vinner på det i blant, om decken din er dårlig), og at Pith Driller er det beste commonkortet å firstpicke. Og så valgte vi å være on the draw minst 90% av tiden.

Jeg og Mats spilte PTQ-en dagen før NM (Andreas var allerede kvallet til Philly), og det gikk ikke så veldig bra. Jeg var sliten og trøtt og spilte elendig, og gikk 3-2-1 (hvorav fem av motstanderne mine også spilte Caw-Blade), mens Mats tapte i kvartfinalen. Jeg var ikke akkurat i ekstase etter dette, siden jeg ikke likte sjansene mine om jeg skulle spille slik i NM også. Skulle kanskje ha investert i noen sovetabeletter eller noe, for å være på den sikre siden...

Etter å ha snakket litt med Bjørkheim og Tobias Fjellander, kom vi til slutt fram til denne Caw-Blade-lista, som jeg, Andreas og Mats kjørte:

Lands (26)
5 Island
4 Plains
4 Celestial Colonnade
4 Glacial Fortress
4 Seachrome Coast
4 Tectonic Edge
1 Inkmoth Nexus

Creatures (9)
4 Squadron Hawk
4 Stoneforge Mystic
1 Consecrated Sphinx

Spells (25)
4 Jace, the Mind Sculptor
4 Preordain
3 Gitaxian Probe
1 Batterskull
1 Sword of Feast and Famine
1 Sword of War and Peace
3 Dismember
2 Divine Offering
3 Spell Pierce
3 Mana Leak

Sideboard
1 Consecrated Sphinx
1 Dismember
2 Divine Offering
2 Condemn
3 Oust
2 Celestial Purge
2 Flashfreeze
2 Day of Judgment

Passe uthvilte (heldigvis) dukket vi opp på Sogn Videregående, leverte inn våre decklister og ventet på at alt skulle bli klart (det tok sin tid), og endelig var vi i gang.

Runde 1: Oddbjørn Eggen
Da de ropte opp "Difficult Norwegian Name" til feature-matchen, var det jo rimelig opplagt at det var meg det var snakk om, så det var bare å begynne å bevege seg bort... Der møtte jeg Oddbjørn Eggen, som jeg hadde en 8-0 record mot eller noe sånt i sanksjonerte matcher, og jeg hadde som intensjon å pynte ytterligere på det tallet. Jeg måtte mulligane til fem i det første gamet, men da jeg Probet ham tur 1, viste det seg at jeg i grunn hadde en bedre hånd enn ham – jeg hadde Stoneforge, og det hadde ikke han; ei heller hadde han noe svar til den. Uheldigvis trakk han sin egen Stoneforge Mystic og deretter svar til min, så jeg tapte likevel. I game to har han Mirran Crusader mens jeg har Jace og masse, masse mana, men jeg brainstormer bare inn i land, tur etter tur etter tur. Jeg har Colonnade oppe, så han kan ikke komme gjennom, helt til han får en ny Crusader, og da må jeg ta fire ned til to, og drepe Jace for å bounce den siste til hånda hans. Her gjør jeg en idiotisk feil. Jeg velger å kjøre ut Batterskull med fire mana oppe (jeg har to Divine Offerings på hånda) mens han ikke har noe bord, men han har fire land og Lightning Bolt, Spell Pierce, Mirran Crusader og dobbel Divine Offering på hånda. Det jeg burde ha gjort var å legge en ny Jace, fateseale ham, og kjøre dobbel Tech Edge på landene hans, og hindre ham på manaen, og siden legge Batterskull. Tror ikke jeg kunne ha tapt om jeg hadde gjort det, men jeg så det spillet akkurat to sekunder for sent, og jeg tapte til topdecket rød mana.

Det var en ganske sur start på NM. Jeg hadde brutt to personlige streaks (jeg hadde ikke tapt en match i løpet de fem første NM-rundene siden 2006, og jeg hadde aldri tapt noen match mot Oddbjørn før), og var kommet humpende i gang. Å skrote ut her hadde vært en gedigen skuffelse for meg, så det var best jeg tok meg sammen.

Runde 2: Johnas Johansson
Alltid like festlig å møte svensker i NM, men det tror jeg da jeg har gjort så å si hvert år. Jeg skjønte ikke helt hva han var da han gikk tur 1 Inkmoth Nexus; kanskje han var Caw-Blade og hadde keepet en elendig hånd? Så gikk han forest, animate, slå med Nexus, Mutagenic Growth. Da ble jeg straks i godt humør, siden jeg ikke forsto hvordan jeg kunne tape dette med Squadron Hawk på hånda. Så trekker jeg Gitaxian Probe, og han viser meg en hånd med Groundswell, Apostle's Blessing, Glistener Elf og dobbel Distortion Strike. Hm, ikke dum informasjon det! Jeg la Squadron Hawk, og neste runde har jeg Divine Offering på Nexus i respons til Apostle's Blessing når jeg blokker med Hauken. Snart kommer Jace, og da er det slutt. Neste game var ikke noe game, siden jeg igjen spilte Gitaxian Probe og Squadron Hawk, og jeg hadde masse interaction på hånda. Tror knapt jeg fikk en eneste poisoncounter, jeg.

Runde 3: Karsten Øverseth
Karsten var en trivelig fyr, men var visst ganske intimidert av å spille mot meg (noe som føles veldig rart når folk sier det). Han gikk turn 1 Birds of Paradise mens jeg gikk turn 2 Stoneforge Mystic for good ol' Skull, og så sier han «My kingdom for a Duress!», og jeg var ikke sikker på om det betød at han hadde det kortet i decken sin eller ikke. Når han legger Darkslick Shores og en ny Birds er jeg slett ikke sikker på hva som er greia, bortsett fra at han faktisk kan ha en Duress et eller annet sted inni der. Neste runde går han overraskende nok Linvala, Keeper of Silence; det er tydeligvis litt av en brew han har. Jeg responder naturligvis med å Viale inn Batterskull, og begynner beatdowns. Han legger Baneslayer Angel, som jeg Mana Leaker, og snart legger jeg Consecrated Sphinx. Han slår med Linvala inn i den, og jeg lurer på om jeg skal spille rundt Dismemeber av toppen (jeg visste at han hadde Vengevine og et ukjent kort på hånda), men bestemmer meg for at det mer sannsynlig er en post-combat Skinrender fetchet med Fauna Shaman, noe jeg går med på. Jeg har nemlig ganske sikkert win uansett, og det er bedre dét enn at han finner sin egen Sphinx eller noe annet gigantisk. Og det er det som skjer, og jeg vinner snart likevel.

Neste game var preget av at jeg måtte sitte og gjette hva han hadde i decken sin. Han hadde Fauna Shaman i spill og Phyrexian Metamorph på hånda, mens jeg hadde Day of Judgment, Consecrated Sphinx og Divine Offering på hånda. Han hadde sju mana, så om han hadde en Metamorph til, kunne han fetche den andre og lage to stykker som kopierte Sphinxen, og jeg kunne bare drepe den ene. Derfor ventet jeg til han la den ene eller til jeg fikk et nytt svar, og til slutt fikk jeg lokket ut den første og spilt Sphinx. Da fant han Phyrexian Ingester (!) og åt Sphinxen min, og jeg vredet bordet og spilte Jace. Alt han kunne komme opp med var Wurmcoil Engine, så da slo jeg bare med Colonnade noen turer mens Jace oppholdt ham.

Første draft!
Uheldigvis hadde Oddbjørn tapt begge de to neste matchene, så tiebreakerne mine kunne knapt vært verre, hvilket betød at jeg ble pairet ned til bord nummer seks, med bare to spillere på seks poeng (meg og thokin). I tillegg var Oddbjørn Eggen der, Anders Bjørkheim (som var 1-1-1 så langt), oyzar og dagrk. Det er kjipt å bli pairet ned, siden det betyr at om du taper første matchen, blir du sannsynligvis pairet mot noen som vant runden sin, i tillegg til at tiebreakerne dine fortsetter å være elendige. Men jeg åpner en forferdelig booster med Parasitic Implant og Glissa's Scorn som de klart beste kortene, og Geth's Verdict på en fjern tredjeplass. Jeg tar Implant fordi jeg vil være svart, men vil unngå grønt, og så får jeg tilsendt en tilsvarende stusselig pakke med Geth's Verdict som eneste alternativ. Jeg blir deretter sendt inn i blått med en tredjepick Chancellor of the Spires (takk!). Så kommer det en femtepick Artillerize, noe som får meg til å tro at kanskje rødt var åpent (noe jeg raskt innser at det ikke var), og så en åttendepick Exclusion Ritual (men hvitt var heller ikke åpent). Begynnelsen på Besieged-boosteren var bedre for meg, med Spread the Sickness -> Vedalken Anatomist -> Blue Sun's Zenith. Til slutt ender jeg opp med en litt slapp svart-blå infectdeck som jeg håpet jeg kunne gå 2-1 med, men som fort kunne gjøre det enda dårligere.

Lands (17)
9 Swamp
8 Island

Creatures (14)
1 Vedalken Anatomist
1 Painsmith
1 Blighted Agent
1 Rust Tick
2 Plague Stinger
1 Chancellor of the Spires
1 Septic Rats
1 Pestilent Souleater
1 Leaden Myr
1 Fume Spitter
1 Ichor Rats
1 Chained Throatseeker
1 Darkslick Drake

Spells (9)
2 Geth's Verdict
1 Quicksilver Geyser
1 Steel Sabotage
1 Spread the Sickness
1 Caress of Phyrexia
1 Parasitic Implant
1 Blue Sun's Zenith
1 Ichor Wellspring

Sideboard
1 Gitaxian Probe
1 Corrupted Harvester
1 Spire Serpent
1 Bleak Coven Vampires
1 Flensermite
1 Phyrexian Digester
1 Victorious Destruction
1 Artillerize
1 Rusted Slasher
1 Bladed Pinions
1 Accorder's Shield

Runde 4: Kine Thorvaldsen
Siden vi var de eneste på poden med seks poeng, visste jeg at vi kom til å paires i denne runden. I første gamet spiller hun bordet fullt av gubber: Flayer Husk, Accorder Paladin, Immolating Souleater, Blisterstick Shaman, Vault Skirge, Origin Spellbomb, Leonin Skyhunter. Jeg hadde en Darkslick Drake som holdt fortet, og på hånda hadde jeg en veldig dårlig Geth's Verdict. Brukte Caress of Phyrexia på meg selv (og gikk ned til ti liv), og fikk snart spilt Chancellor of the Spires. Jeg valgte å bruke hennes Divine Offering til å drepe Flayer Husk, som gjorde at Geth's Verdict ville bytte mot et faktisk kort. Hun slår med alt bortsett fra Vault Skirge, noe som gjør at jeg er rimelig sikker på at hun har Artillerize. Å spille rundt det virket tåpelig, siden jeg kunne finne på å dø til den hvis jeg gjorde det, så jeg blokket Blisterstick Shaman med Darkslick Drake og Chancellor på Skyhunter, og hun hadde Artillerizen. Jeg hadde likevel stabilt bord og brukbart med liv, så tenkte det bare var å dra noe gas. Det gjorde jeg ikke (bare land, tror jeg var oppe i tretten eller noe), og hun la Contagion Engine, og siden jeg hadde spilt Caress, var det å bli poisonet ut en realitet. Turen etter at hun hadde lagt den trekker jeg Steel Sabotage, noe jeg er sikker på at folk som er litt flinke til slikt, kunne ha lest på meg. Jeg finner ut at min eneste out, pretty much, er å topdecke Blue Sun's Zenith og tvinge henne til å trekke kort end of turn, og så trekke den igjen og drepe henne. Så skjedde ikke, jeg trakk bare flere land.

Jeg boardet ut Geth's Verdictene og Caress of Phyrexia for Spire Serpent, Bleak Coven Vampires og Gitaxian Probe. Jeg husker ikke helt hvordan de neste gamene gikk, annet enn at jeg i den ene hadde henne død til min Septic Rats i den ene gamen, og siden hun slo med dyret sitt (Vault Skirge) i stedet for å ha en chumpblocker tilgjengelig, tenkte jeg at hun hadde Dispense Justice. Så jeg lot være å slå, og ventet til jeg fikk lagt Fume Spitter også, så jeg kunne sende begge (hun hadde ikke metalcraft). Da har hun Dispatch til å tappe gubben min, heh. Jeg vant snart etterpå. Sinte Plague Stingere vant det siste spillet.

Runde 5: Anders Bjørkheim
Jeg hadde ikke veldig lyst til å møte Bjørkheim her, siden han er ganske flink, og hadde visst en 1980 limited rating på Modo for tida, så det kunne bli vanskelig å slå ham. I første gamet har jeg veldig lite som skjer, og Geth's Verdictene er igjen kjedelige når han legger et par myrer. Darkslick Draken min klarer ikke gjøre noe mot Ogre Resister, og gangblocks funker heller ikke når han legger Trigon of Corruption. Snart dør jeg til Resister og Flameborn Hellion. I neste spill har jeg blå chancellor på hånda, og miller blant annet Into the Core. Den kommer ned tur seks eller sju, eter to artifacter, og det var vel det. Siste gamet var insane. Jeg hadde press tidlig, med Blighted Agent og Chained Throatseeker, men snart kom han i gang med Trigon of Corruption, og med Burn the Impure for å gjøre slutt på Throatseekeren, hadde jeg ikke noe særlig action igjen. I mellomtiden har han en Decimator Web som truer med å gjøre slutt på meg raskt, og jeg har bare én eneste out: jeg må trekke blå Chancellor av toppen for å bruke hans Into the Core til å fjerne Decimator Web. Jeg gjør topdeck of the weekend, ripper Chancellor of the Spires som en gud, og vinner spillet med Darkslick Drake og 5/7en. Sinnsykt flaks! "Rætt av toppæn!" som Patrick Monsen ville ha sagt.

Runde 6: Oddbjørn Eggen
Oddbjørn igjen, hm? Jeg gjør det ganske klart at jeg er interessert i en revansje etter det forsmedelige tapet i første runde, men jeg får rundjuling i første gamet. Grim Affliction, Sword of Feast and Famine, Spire Monitor, Pith Driller, Trigon of Corruption, Volition Reins var kortene han viste meg, og jeg hadde ingen mulighet. Jeg vant det neste på at han manascrewet, og siste spiller var veldig spennende. Jeg hadde en hånd full av 1-toughnessgubber, og så spiller han Glistening Oil. Urk! Heldigvis får jeg byttet bort en av dem for hans Neurok Commando, og Darkslick Drake holder unna lenge nok til at jeg trekker min tredje blå mana og spiller Blue Sun's Zenith for fire. Det gir meg gas nok til å legge flere infectfolk (som jeg gjør i stedet for å legge Chancellor), og med Quicksilver Geyser på hånda, kunne jeg vinne neste tur. Han slår med en Skinwing-germ og Lumengrid Gargoyle (jeg hadde mistet Drake noen turer tidligere), og legger Oculus og to andre små creatures, og tapper seg dermed ut. Jeg hadde Geth's Verdict, og det kunne godt tenkes at han ville sacrifice Oculus i stedet for germen, og hvis han gjorde det, ville Quicksilver Geyser på de to siste blokkerne hans vinne meg spillet. Så skjedde, og jeg vant!

Jeg hadde slett ikke forventet å gå 3-0 med den decken, men jeg hadde flaks når jeg trengte det, og syntes også jeg spilte ganske bra. Det kjentes utrolig godt å vinne fem på rad, og håpet levde videre. Andreas var 6-0 som den maskinen han er, og Mats var 4-2. Trønderne generelt gjorde det skikkelig bra, og Vidar, Tore og Kristoffer Robin, blant andre, var også høyt oppe på dette tidspunktet. I det store og det hele hadde ting begynt helt strålende, får en vel si, og jeg lå an til å kunne gå 6-1 på dag 1 i NM for fjerde gang på rad, selv med den dårlige starten.

Neste draft og resten av turneringen går jeg gjennom om et par dager, takk for at du leste!