Heh, vel, bedre sent enn aldri? Jeg begynte å skrive en rapport fra årets NM (som du kan finne her), men jeg oppdaget altså halvveis uti at jeg var altfor utbrent til å kunne drive med noe som helst som hadde med Magic å gjøre, og tok meg derfor en pause fra spillet fram til Grand Prix Gøteborg, som var denne helga. Jeg skulle ønske jeg kunne si noe slikt som «den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves», men beklageligvis kan rapporten min fra dag 2 i NM vise seg å være ytterst uinteressant. På grunn av det kjører jeg like godt på med en kort oppsummering av Gøteborg-helga i samme slengen.

Allright, jeg var altså 6-1 da dag to begynte, men jeg hadde et ganske tamt draftdeck, og hadde vært heldig i første matchen mot Rickard Österberg, som jeg vant på tross av slapt spill fra min side. Her er decken:

Land (18)
6 Forest
5 Island
5 Plains
1 Mountain
1 Evolving Wilds

Creatures (11)
1 Mnemonic Wall
2 Ondu Giant
1 Joraga Treespeaker
1 Frostwind Invoker
1 Knight of Cliffhaven
1 Artisan of Kozilek
1 Caravan Escort
1 Pelakka Wurm
1 Deathless Angel
1 Makindi Griffin

Spells (11)
2 Narcolepsy
1 Ancient Stirrings
1 Regress
1 Dreamstone Hedron
1 Prophetic Prism
1 Naturalize
1 Smite
1 See Beyond
1 Oust
1 Staggershock

Runde 8: Oddbjørn Eggen (G/R aggro? Ramp?)
Denne matchen var forferdelig rar. Da vi satt oss ned, fikk vi beskjed av dommerne om at vi skulle vente med å spille, og komme med dem. Jeg fikk vite at jeg hadde glemt å registrere noen av kortene og fikk følgelig gameloss for det. Jeg visste at jeg hadde vært surrete dagen før, men såpass? Ganske flaut. Men nå viste det seg at Oddbjørn hadde gjort seg skyld i akkurat det samme, hvilket betydde at begge startet med gameloss, og at kun ett game ville avgjøre matchen. Og det gamet var over på rekordtid – jeg dro bortimot perfekt, med en 2-for-1 Staggershock tidlig, turn 6 Deathless Angel, turn 7 Pelakka Wurm, og det var det. Jeg husker ikke hva Oddbjørn spilte, annet enn at det var rød-grønt med noen random dorks. 2-1 og 7-1 totalt.

Jeg var nå nummer en på standingsen, og alt jeg trengte å gjøre var å vinne en av de neste tre matchene for å gå topp 8. Jeg visste at min neste motstander var Eivind Nitter, som hadde en skikkelig bra U/W Levelerdeck, og jeg forventet ikke å vinne.

Runde 9: Eivind Nitter (U/W Levellers)
Det var første gang jeg hadde spilt mot Pro Tour Nice-champion Eivind Nitter, og jeg må si at det i grunn var en veldig festlig match og en hyggelig motstander. Ble også overrasket da jeg fikk høre at han var fra samme traktene som meg – Ytre Sogn – hvor jeg ikke trodde det eksisterte Magicspillere, langt mindre PT champs. I game 1 har han Time of Heroes og noen random levellers, mens jeg mulliganer og flooder ganske heftig, noe som jo kan forventes med så mye mana som decken min spiller. Jeg boarder inn Leaf Arrow til game 2, og greier ved hjelp av Oust, Staggershock og Arrow å snu et spill jeg er ganske sikker på at Eivind hadde regnet som vunnet. I game 3 mulliganer jeg til enten 6 eller 5 (husker ikke), men klarer likevel å fjerne hele bordet hans etter mye om og men, men i det jeg tror jeg er foran, drar han Sphinx of Magosi, som i kombinasjon med Training Grounds vinner så å si med en gang. 1-2 og 7-2 totalt.

Jeg gratulerer ham med topp 8, og ser positivt på mulighetene mine i de neste to standardmatchene, med så mye Jund på toppen.

Runde 10: Øystein Hasnes (Jund)
Jeg muller til fem og taper mot maindeck Ruinblasters og Contaminated Ground. Jeg tror ikke det var et lurt valg å spille de kortene, men når motstanderen mulliganer og er allerede manascrewet, er det naturligvis ganske hett. Det er mye det samme i game 2. Ikke mye å skrive om, muller og screwer og taper. 0-2 og 7-3 totalt.

Runde 11: Lars Engelberg (Jund)
Igjen muller jeg til fem mot Jund, etter å ha sett to hender uten land. Jeg syntes jeg spilte temmelig bra dette spillet. Jeg lurer inn noe skade, slowroller en Elspeth på hånda, og får han til å pumpe Leechen sin når han står i ni. Det gjør at jeg kan legge Elspeth, gi Vengevine +3/+3 og flying, og slå for eksakt lethal. I game to muller jeg til seks, og taper til masse Blightnings og Bloodbraids. Game 3 er muligens helgas mest antiklimatiske kamp. Jeg muller til fem igjen, men det er veldig tett og jevnt. I graveyarden har jeg tre Vengeviner, i spill har jeg fire land, og på hånda har jeg Sea Gate Oracle og Wall of Omens. Om jeg treffer et land eller en en-drop med Oracle, vinner jeg med en gang. Jeg bommer. Det samme gjør jeg neste runde. Litt senere får jeg samme mulighet med Sphinx of Lost Truths, etter at jeg trakk mitt andre blåe land. Jeg må treffe en 1-drop. Om jeg gjør det, vinner jeg. Om ikke, taper jeg til crackback. Det er vel unødvendig å si at jeg ikke «got there»... 1-2 og 7-4 totalt.

På dette tidspunktet var jeg skikkelig deppa. Jeg hadde forberedt meg godt til NM, hadde kommet i en fantastisk posisjon til å endelig få et ordentlig resultat og ikke bare tap på målstreken, og jeg følte at masse randomness jeg ikke hadde noe makt over kostet meg alt i denne turneringen. Så de som traff meg for første gang rundt da må ha tenkt at jeg var en virkelig kjip fyr. Hadde noen spurt meg «kommer du til å fortsette å spille Magic, eller slutter du med spillet nå?», vet jeg ærlig talt ikke hva jeg ville svart. Noen mente jeg fortsatt hadde mulighet til å gå topp 8, men jeg trodde ikke på det. Jeg så på standingsene etter at runden var ferdig, og fant ut at jeg kom til å møte David. Han hadde en syltynn sjanse for å gå topp 8, mens jeg sloss sannsynligvis for niendeplassen. Han forventet at jeg skulle scoope ham inn, men jeg hadde ikke noe særlig lyst. For det første var han Mythic, og jeg antok jeg kom til å tape til det uansett. For det andre var jeg ikke akkurat i humør til å scoope til noen som helst, og for det tredje var det jo en bitteliten mulighet fortsatt. Vi skulle spille.

Runde 12: David Kristensen (Mythic)
Så snart vi satt oss ned, var det klart at alle som kunne drawe inn, gjorde det, og jeg hadde ikke en teoretisk sjanse engang. Da bestemte jeg meg for at jeg skulle scoope om jeg til slutt vant – men jeg hadde lyst til å dra derfra med æren i behold ved å først slå ham, og så scoope. Da ville vi også få en ordentlig match. Jeg endte faktisk opp med å vinne, men jeg rakte ham hånda rett før lethal damage. 1-2 og 7-5 totalt.

Etter matchen så jeg Andreas slå Rickard Österberg i match om topp 8, og så fant jeg en ganske likblek Mats, som var ordentlig bekymret for om ID'en hans holdt til topp 8. Han ble ikke særlig blidere da jeg sa jeg hadde scoopet til David, i og med at han hadde vært en lock om jeg ikke hadde gjort det. Men slik det endte opp ble David nummer ni og Mats nummer sju, og det gjorde at Mats måtte møte Andreas i kvartfinalen.

Jeg ble ikke igjen for å se på topp 8, men ble med Steinar og David på Dolly Dimples på Ullevaal og så fotball-VM. Jeg gjenvant humøret ganske fort, og resten av dagen var da i grunn trivelig. Vi kom tilbake tidsnok til å finne ut at Mats hadde slått Andreas i kvarten, og at det var Nitter mot Harding i finalen, og Mats mot Anders Weydahl i bronsefinalen. Som vi vet, vant Nitter NM, noe jeg syntes var ganske artig, og landslaget ble da Nitter, Harding og Weydahl, med Mats som alternate.


Grand Prix Gøteborg-rapport!

Årets Magicbegivenhet, omsider! Forhåpentligvis kunne jeg mores ved å spille Magic igjen, og hvis ikke, visste jeg at Gøteborg uansett er en flott by, så en fin tur skulle det uansett bli. Jeg, Andreas, Mats og Yngve tok nattoget fra Trondheim torsdag kveld, vant en draft på toget etter å ha betalt 65 kroner for et skikkelig shaky nett. Vi var i Gøteborg i elleve-tida morgenen etter, og kunne virkelig ikke vente med å få tatt en dusj, men dessverre måtte vi vente til klokka tre med å sjekke inn på hotellet...

Vi hang på siten en stund, og jeg droppet min opprinnelige plan om å spille i GPT-er for å sikre meg alle tre byene. Jeg er ikke landets rikeste person, og var heller ikke så skrekkelig opptatt av resultatet mitt i denne GP-en. Men viktigst av alt: jeg var helt sinnsykt trøtt etter knapt å ha sovet et minutt den natta, og jeg trodde ikke jeg ville ha glede av å spille en lang turnering akkurat da. Så det ble med en bye på meg, mens jeg gikk rundt og kikket på hvordan de andre gjorde det. Mats var i samme trial som Kenji Tsumura, og ville ha møtt ham i finalen om han ikke hadde tapt semifinalen til en ganske syk blå-svart deck.

Morgenen etter var det da altså endelig tid for å spille Magic igjen. Poolen jeg åpnet var ikke særlig spektakulær, men ikke elendig heller. Uheldigvis var jeg klønete nok til å miste sideboardet mitt, så jeg kan ikke fortelle hvordan poolen min så ut. Men etter å ha prøvd mange ulike kombinasjoner, endte jeg opp med denne decken:

Land (18)
7x Forest
7x Island
3x Swamp
1x Terramorphic Expanse

Creatures (17)
1x Llanowar Elves
1x Sacred Wolf
1x Scroll Thief
2x Gravedigger
1x Azure Drake
1x Yavimaya Wurm
2x Cloud Elemental
1x Gaea's Revenge
1x Acidic Slime
1x Giant Spider
1x Awakener Druid
1x Augury Owl
1x Cudgel Troll
1x Gargoyle Sentinel

Spells (5)
2x Preordain
2x Doom Blade
1x Jace's Ingenuity

Relevant sideboard:
1x Wall of Frost
1x Garruk's Companions
1x Assassinate
1x Plummet
1x Diminish
1x Flashfreeze

Jeg hadde ikke mer enn 20 spillbare maindeckkort i noen fargekombinasjon, så det ble til å splashe selv uten annen manafiks enn en Terramorphic Expanse, og Preordain hvis du vil se snilt på det. Hvis jeg skulle gjort noe om igjen, ville det helt klart være å ta ut Sacred Wolf og ta inn Assassinate. Plummet er også kanskje et kort man maindecker, jeg aner ikke. Om det ikke har vært tydelig før nå, så kan jeg fortelle at jeg knapt hadde spilt noe M11 før nå, og var ikke helt klar på alle kortevalueringene.

Jeg har konkludert med at decken er middelmådig fordi den ikke er noe flink til å deale med motstanderens bomber, som gjør at jeg antagelig taper når han får lagt en Titan eller noe, samtidig som at jeg ikke er rask nok til å vinne før bombene kommer i gang. Kortkvaliteten er forholdsvis høy jevnt over, men det er mangelen på en plan som gjør decken suboptimal.

Én bye var alt jeg hadde, så jeg måtte i gang allerede andre runde. Jeg har ikke tenkt å skrive noe særlig om matchene mine, siden jeg ikke tok noen notater, og fordi jeg ikke synes det er særlig mye å berette om. Første og andre match (altså runde 2 og 3) vant jeg ganske lett. Tapte riktignok en game fordi jeg ikke hadde lest på Gaea's Revenge – trodde den hadde trample – men ellers gikk ting greit.

I runde fire møtte jeg Robert van Medevoort, som er en nederlandsk pro. I likhet med de andre pro-spillerne jeg har møtt var han virkelig hyggelig, og det gjorde det stas å spille. Han hadde en grønn-hvit aggrodeck, og det sto 1-1 før tredje spill. Der kommer jeg fort bakpå takket være en colorscrew (manglet blå mana), men greier å stabilisere på ett liv. Problemet er at han har Crystal Ball og en hel del flyere, og jeg er nødt til å holde oppe tre mana hver tur til Gargoyle Sentinel. Til slutt avgjøres det fordi jeg mangler en mana til å spille Acidic Slime og drepe hans Sentinel, mens jeg samtidig har tre mana oppe til å aktivere min egen. Så jeg tapte, og falt ned til 3-1.

Neste runde var mot en annen spiller jeg hadde hørt om før, selv om han kanskje ikke kan regnes som en profesjonell: Simon Ritzka. I motsetning til van Medevoort var Ritzka temmelig kjip. Han kommenterte omtrent alle spill jeg gjorde med «obviously» eller «ridiculous» eller «of course». Det som skjedde var nemlig at han keepet to to-landshender, og slet virkelig med manaen, og så la jeg tur 5 Acidic Slime. Decken hans var ytterst grådig, med tre farger og dobbeltkost i alle sammen, så Slimet mitt eide ham ganske bra.

I sjette runde røk jeg rakt mot Grave Titan i to games på rad. Har ikke sjangs mot det kortet, og da motstanderen min i runde sju la Grave Titan i game 1 og banket meg, trodde jeg turneringen min var over for denne gang. Og han la den turn 6 i game 2 også, men så topdecket jeg svart mana til Assassinate (som jeg boardet inn hver match), som jeg fikk aktivert via Sleep. Eneste svaret jeg hadde til Titanen, like a champ! Jeg vant det spillet, og i det neste så han aldri Titanen sin. 5-2, still alive...

Min brasilianske motstander i runde åtte syntes det var riktig festlig at jeg hadde på meg en T-skjorte fra da jeg jobbet som frivillig på et barnehjem utenfor São Paulo, så vi fikk litt vennlig prat før matchen begynte. Hva som var mindre festlig var at han hadde Overwhelming Stampede, som var omtrent det eneste kortet som kunne ha vunnet ham game 1. I game 2 sitter han på Blinding Mage og tror han er lugn, helt til jeg viser ham min Gaea's Revenge. Uheldigvis ryker jeg i game 3 til Overwhelming Stampede igjen. Jeg hadde brukt Sleep tidlig for å spille rundt den og gi meg selv mulighet til å vinne med det samme om jeg topdecket Gaea's Revenge, som var eneste håpet mitt om han hadde Overrun. Det hadde han, og jeg var ute av contention for dag 2.

Jeg spilte siste matchen også, og tapte til en ny grønn-hvit deck med Day of Judgment og Overwhelming Stampede.

Men det var ikke noe stress. Instillingen min til denne turneringen var en helt annen enn den jeg hadde til NM, og jeg syntes det ville være omtrent like stas å følge med på alle jeg kjenner i dag 2 som å spille selv. Og det var en kjempeartig dag 2, med massevis av nordmenn som gjorde det bra. Det var kult å se Nicolai Herzog gjøre comeback, og tre nordmenn på X-3, inkludert Andreas, er heller ikke noe å kimse av. Antall nordmenn som tok turen var nesten hundre, så det tegner bra for norsk Magic. Alt i alt en fantastisk helg, og jeg ser fram til neste gang.

Etter topp 8 (gratulerer, Kenny! Vel fortjent! Og gratulerer til minimaster Elias Watsfeldt, som etter hundre millioner forsøk endelig har kvalifisert til PT-en!) dro jeg, Andreas, Mats, Steinar, Vidar Espenes og Sigurd Jorem for å spise og drafte. Jeg var selvfølgelig på lag med Andreas og Mats i teamdraften, og vi vant 6-3 etter at Mats hadde gått 1-2 med en deck med ca. 12 gode removalspells. Selv hadde jeg dobbel White Knight i min blå-hvite deck, som gjorde susen mot Steinars og Sigurds svarte decker, mens Andreas hadde fire Scroll Thieves kombinert med Sleep, etc, og gikk 3-0. Siden var det nattbuss til Oslo, og så tog tilbake til Trondheim. Andreas har derimot dratt til Amsterdam for å spille Pro Tour. Det er på tide med et breakout nå, synes vi! Lykke til!

Takk for at du leste! =)