Logger inn...
Nye foruminnlegg
Nytt på Torget
Turnering [Standard]
Turneringsrapport og Deck Tech: PPTQ med Butcher Mardu
Denne artikkelen er todelt, jeg har først en turneringsrapport, og deretter en ”Deck tech” med listen jeg spilte.
Søndag (31.01.16) var det klart for årets første PPTQ i Oslo, formatet var standard, og det var tid for å teste ut det nye formatet i etterkant av Oath of the Gatewatch. Jeg hadde spilt en del standard og fått testet decket i forkant av turneringen, ”Good-ol Butcher Mardu” var mitt våpen for dagen.
 |
av
 erlendk
#17 PT Points Yearly
#14 PWP Yearly
#19 PWP Lifetime14:15, 10/2 -16 läst 8016 ggr. |
 Skriv ut artikkel 5 Kommentarer |
Turneringsrapport:
Det var 34 spillere som møtte opp på turneringen, noe som ga oss 6 runder swissturnering før sluttspillett. Metaen i turneringen inneholdt et bredt spekter av ulike lister, hvor jeg observerte Atarka Red, Mardu Midrange, Abzan Midrange, Esper Dragons, Aristocrats, Jund Midrange, Dark Jeskai, Hedron Alignment og til slutt en inflasjon i Rally lister.
Før jeg forteller noe mer om turneringsrundene jeg spilte, har jeg først listen på kortene jeg spilte her:
 Butcher Mardu (OGW) | Standard / Turneringsspil |
|
Av: 
|
|
|
Runde 1, vs Jonas Byfuglien m/ Esper Dragons.
Han vinner terningkastet og går først. Det skjer ikke så mye før jeg får spilt ut en Hordeling Outburst, dette viser seg å bli problematisk for han. I tillegg trekker han ikke nok land til å virkelig få kommet i gang. Når han må bruke Ultimate Price på en enkelt goblin token skjønner jeg dette går bra. Jeg klarer alltid å holde nok trusler i bordet til å dra inn første spill.
Jeg tar inn kortene som gir meg bedre utholdenhet i form av Kolaghan's Command, Outpost Siege, samt bedre svar som Self-Inflicted Wound. Jeg tror også jeg muligens tok inn Kalitas, Traitor of Ghet, bare for å maksimere mengden trusler. Ut tok jeg de dårlige kortene i kampen: Roast,Silkwrap og Fiery Impulse.
I andre runde må jeg gå ned til 6 kort, men holder da til gjengjeld en hånd med de beste svarene til Dragonlord Ojutai og Silumgar, The Drifting Death; Crackling Doom og Self-Inflicted Wound. Han klarer å fjerne de fleste svarene fra hånden min, med Duress og å spille en Silumgar inn i min Crackling Doom, for deretter å tvinge meg til å bruke Self-Inflicted Wound på en Arashin Cleric. Men når han endelig har fått ut sin blåhvite drage, klarer jeg å få spilt Goblin Dark-Dwellers, dommen fulgte like bak.
Jeg vinner 2-0.
Runde 2, vs Magne Kristian Kaurin m/Jund of the First Tree.
Jeg har testet en del med Magne og vi vet godt begge hva den andre spiller. Han er på et spetakkel av en liste som inneholder alt fra Warden of the First Tree, Den Protector og Draconic Roar til Thunderbreak regent og begge versjoner av dragen Kolaghan.
Jeg vinner terningkastet og får begynne, noe jeg anser som en stor fordel i denne kampen.
Jeg kurver greit ut med mine trusler, som han kontinuerlig får svart, men etter noen runder har jeg kommet til punktet hvor jeg har fått ut to Butcher of the Horde, og sitter med den tredje på hånda. Han har en morfet Den Protector i spill, og jeg vet han har Dragonlord Kolaghan på hånden, jeg klarer å hindre han i å få utnyttet begge deler på den avgjørende turen og vinner første spill.
Jeg tar inn Linvala, the Preserver, Kolaghan's Command og Outpost Siege, for å sikre meg at jeg vinner jo lengre spillet går. Jeg tar ut noen av Planeswalkerene mine og noe av de tidlige kontrollkortene, da jeg ikke føler de helt gjør det jeg ønsker (jeg vet av erfaring hvor lett det er for han å ta ut Planeswalkere med drager, spesielt de sinteste som dasher).
Andre spill viser seg å være en noe merkelig affære. Begge to har holdt en hånd med veldig høy kurve og mange land. Hans første spill er en Thunderbreak Regent, og mitt første er en Outpost Siege. Å holde følge i lengden med Outpost Siege er nesten umulig og jeg vinner etter hvert kontroll ved å få til noen kraftige turer med Goblin Dark-Dwellers og Crackling Doom.
Jeg vinner 2-0.
Magne, en relativt fersk turneringsspiller kom nådde helt til kvartfinalen i sin første PPTQ.
Runde 3, vs Harald Klingsheim m/Rally.
Etter forrige møte med Harald på GPT på Arcon, hvor jeg beseiret han og hans kompis fra sørlandet, har jeg gjort meg selv til en slags nemesis for denne gjengen som tok turen opp hit til Oslo. Han føler seg trygg på at hevnens tid er omme.
Han vinner terningkastet og begynner. Første spill blir et langt og jevnt et, hvor vi begge går opp og ned i vår livstotal. Han får en vrederstyggelig Collected Company med to trollmenn, men samtidig ser jeg at han aldri treffer sin andre kilde til hvit mana, for å få spilt Rally the Ancestors. Jeg begynner å snu kampen, og på det som antakeligvis var hans siste tur, kommer han i mål med landet han trenger, og vinner.
Jeg har en ”standard Rally hatpakke” som inneholder Hallowed Moonlight og Kalitas, Traitor of Ghet, i tillegg bytter jeg ut noen kontrollkort mot Radiant Flames.
I andre runde klarer jeg å holde et jevnt trykk, samtidig som han får fylt opp sin grav. Etter hvert får jeg ut en Chandra, Flamecaller som fjerner hele hans bord med -3, samtidig som at jeg er vel vitende han ikke har noen dyr i graven som han kan bruke til å ofre egne dyr med, han har dermed ikke noen effektiv kombo klar. På min neste tur velge jeg å bruke Chandra, Flamecaller sin 0-ability, hvor jeg legger mine 4 kort fra hånden i graven og trekker 5 nye, dette for å fiske frem bedre kort i kampen. Han responderer med en Rally the Ancestors, denne henter opp mange dyr, men resultatet er likevel ikke formidabelt, han må da exile de på upkeep. Jeg sitter nå i tillegg på en Hallowed Moonlight, og mye kraft på hånden etter å ha brukt Chandra sin ability. Ved å alltid holde oppe mana for Hallowed Moonlight (og satse på at han ikke treffer noen kontringer) styrer jeg kampen hjem.
I siste runde har vi en noe mer vanlig god gammeldags kamp, han spiller dyr, da spesielt Nantuko Husk som truer med å slå meg i hjel på gamlemåten. Men jeg klarer akkurat å holde han unna, og går samtidig for en plan i å få han til å miste sine kort på hånden. Kolaghan's Command for deretter Goblin Dark-Dwellers + Kolaghan's Command, det siste kortet jeg får fjernet, er nettopp Rally the Ancestors, mine dyr er nå sterkest på bordet.
Jeg vinner 2-1.
Neste gang Harald, neste gang.
Runde 4, vs Lars-Petter Radich m/Abzan.
Jeg og Lars-Petter har spilt mot hverandre en del ganger det siste året, ofte i sammenhenger med sluttspill. Vår Mardu vs. Abzan kamp er på sett og vis en klassiker, Godzilla of the Horde vs King Kong Rhino.
Jeg vinner terningkastet, noe jeg føler er meget bra her. En kamp hvor, dersom en av oss får en flott kurve, mest sannsynlig vinner. Jeg får tidlig ut ting på bordet, og samtidig sliter han med landene sine, hvor han blir nødt til å flippe opp en Den Protector for å hente Windswept Heath. Jeg har da også både Gideon og Sorin i spill, spillet er i praksis over veldig tidlig.
Jeg har spilt Mardu vs Abzan uttallige ganger, og selv om jeg føler Mardu har overtaket, har jeg likevel også en form for ”Rutinert Abzan hatpakke”, inn kommer Outpost Siege, Linvala, the Preserver og Self-inflicted Wound, ut går inneffektive kort som Kolaghan's command og fiery impulse.
Neste runde er jeg nå i ettertid litt usikker på hva som hendte, men jeg ser han måtte gå ned til 6 kort, og basert på livene våre, tok jeg ikke noe skade foruten bruk av fetchland, i tillegg ser det ut som at han tok imot både Crackling Doom noen tidlige slag fra en viss demon.
Jeg vinner 2-0.
Runde 5, vs Kenneth Ellingsen m/Dark Jeskai.
Vanligvis er det sånn at man ofte velger å gå ”Intentional Draw” når man er 4-0 i en 5/6-runders turnering da man blir sikret sin plass i sluttspillet, men denne gangen var jeg faktisk den eneste på 4-0. Dette medførte at min motstander måtte spille kampen, han var selv på 3-0-1.
Jeg har fått meg meg hva han spiller i turneringen og vet på forhånd at dette blir som å åle seg gjennom seig gjørme (noe jeg heldigvis har mye erfaring med).
Jeg vinner terningkastet, og velger å gå først. I dette spillet klarer han å håndtere alle truslene jeg spiller, samtidig har han ute en Kalitas, Traitor of Ghet jeg aldri får håndtert før det er for sent, han vinner første runde.
Jeg tar inn kortene som jeg føler gir meg best utholdenhet, i form av Linvala, the preserver, kolaghan's command og outpost siege, i tillegg er den tredje fiery impulse også grei. Noen Hordeling Outburst ryker og begge Oaths føles for ineffektive. I ettertid hadde jeg nok kanskje også ønsket meg Kalitas inn.
I andre spill, får jeg brukt Duress og ser et hav av svar, dobbel Crackling Doom, Fiery Impulse, Roast, men jeg fjerner Painful truths. Han får svart mine trusler som forventet og samtidig lagt press på meg. Jeg går så lavt som til ett liv, men klarer likevel å snu kampen. Jeg tror noen hissige land og Linvala, the Preserver blir redningen. Han kunne overlevd en runde til, hadde han angrepet med en Soulfire Grand Master inn i mine dyr.
I siste spill har han overtaket en stund, men jeg mener å huske at jeg fikk demonstrert Goblin Dark-Dwellers fulle kraft her, jeg mener kanskje å ha fått ut to stykke i løpet av spillet, hvor den ene ga en ny Hordeling Outburst og den andre en Crackling Doom eller Kolaghan's Command.
Hva som skjedde i spille 2 og 3 flyter litt sammen, men dette er noe av det som hendte. Han trakk heller aldri så mye av maskineriet som er Dark Jeskai, ved å gå i sykler med jace, vryn's prodigy og ojutai's command, eller bare trekke mange kort fra treasure cruise og painful truths.
Jeg vinner 2-1.
Runde 6, vs Trond Belkasmi m/Abzam.
ID, intentional Draw, da jeg er 5-0 og han er 4-0-1.
Jeg er da 5-0-1 etter 6 runder swiss. Og har bare gitt fra meg to tapte spill i hele turneringen, jeg er 1.plass inn til sluttspillet.
Kvartfinale, vs Kim Carlsen m/Mardu.
Kim Carlsen spiller Mardu, skål! Men ikke samme liste som meg, Hvor han lener seg mer på kort som Soulfire Grand Master, Pia and Kiran Nalaar og Kalitas, Traitor of Ghet, samt mer kontrollkort og korttrekking. Med andre ord, ikke den gamle Mardu kjernen min liste er basert på.
Jeg begynner første spill. Vi veksler på å spille trusler og svare mostanderen, jeg får overtaket i kampen, men så går jeg i dagens først virkelig feilspill. Jeg har en Butcher of the Horde i spill, sammen med noen andre dyr, og situasjonen er slik at jeg vinner min neste tur nesten uavhengig av hva han har på hånden. Han velger å angripe meg med sin Kalitas, Traitor of Ghet, samt han har en 2/2 zombie fra å ha fjernet en av mine dyr tidligere. Jeg tenker jeg fint kan blokkere med min Butcher. Jeg tenker han angriper "dårlig" for å få noen liv tilbake fra lifelink, og tenker han samtidig må bruke et kort fra hånden for å fjerne Butcher of the Horde. Men, jeg overser at han kan ofre sin zombie til Kalitas, og gjøre den til en 5/6 lifelink. Jeg mister da min butcher, han har kontroll igjen. Min neste tur trekker jeg heldigvis Crackling doom, vi fortsetter med å trekke noen kort fra toppen før jeg ser Chandra, Flamecaller og vinner.
Som tidligere mot andre midrange/kontrollister velger jeg å ta inn kort som lar meg holde ut lengre i spillet, outpost siege og linvala, the Preserver. I tillegg er kolaghan's command veldig bra mot hans versjon av Mardu. Jeg velger å ta ut Gideon, Oath of Gideon og oath of chandra, da han antakeligvis begynner.
Det andre spillet vårt er brutalt. Han kurver ut med noe jeg mener å huske var 3 eller 4 discard spells på rad. Duress og Kolaghan's command. Når han i tillegg har Painful Truths og Read the Bones. Han ender opp å sitte med Soulfire grand Master i spill, og nok land til å spille Kolaghan's Command tilbake på hånden med mesteren i hvert mitt draw step. Han vinner spillet.
I siste spill får jeg en fin kurve som ender med maksimum effekt fra Goblin Dark-Dwellers, jeg vinner raskt siste spill.
Jeg vinner 2-1.
Semifinale, vs Kenneth Ellingsen m/Dark Jeskai.
Vi møtes igjen, men selv om jeg vant forrige kamp mot han, føler jeg ikke Dark Jeskai er det beste å møte.
Jeg velger å begynne, men selv om jeg begynner, tar han raskt rollen som den aggressive spilleren. Han har en plagsom Tasigur, the Golden Fang i spill, som jeg ikke får svart. Etter hvert får jeg stabilisert, og han går tom på ressurser foruten Tasse, da er jeg på 1 liv. Jeg får ut både Gideon, Ally of Zendikar og Sorin, Solemn Visitor, som strever for å holde både seg selv og meg i live. Han slår meg med både Tasigur, the Golden Fang og Needle Spires. Nå gjør jeg dagens andre feilspill. Jeg tenker meg lenge om beste blokkering, og hva som vil gi meg et vinn i lengden, jeg føler meg 99% sikker på at han ikke sitter med noen triks på hånda. Jeg har to dyr med 3/2 lifelink, og tenker videre at å kaste dyr i veien som dør, ikke holder i lengden. Så konklusjonen min blir å dobbelblokke Tasigur, the Golden Fang. Da vil Tasigur, the Golden Fang dø sammen med begge mine dyr, men jeg får 2 liv totalt (6 - 4 fra Needle Spires. Noe jeg anser som en bra tur. Jeg er stadig klar over at Needle Spires har double strike når jeg beregner blokkeringene mine, men likevel, så tenkte jeg ikke over hva det faktisk innebærer at den har double strike. Jeg vil gå til skade, med mine to dyr foran Tasigur, the Golden Fang. ”First Strike damage!”, sier han, og jeg er fremdeles på 1 liv. Jaja, jeg har stadig noen nye feller å falle i.
Sideboard er mer eller mindre det samme som forrige gang.
Andre spill er definisjonen av langtrekkelig, da vi kontinuerlig spiller trusler og svarer hverandre, jeg gjør mest i begynnelsen. Men til forskjell fra første kamp mot han, så får han både dratt på flere cruiseturer og bemerket seg smertefulle sannheter denne gangen, omsider sitter jeg med ingenting i spill, 9-10 land, og ingen kort, mens han har både Jace, Telepath Unbound i spill med 5 loyalti-counters, og Soulfire grand Master, ett kort (så vidt jeg kan huske).
Jeg trekker Kolaghan's Command og får en ganske omfattende vri på kampen. Jeg spiller den og velger to skade på Soulfire samt hente min Goblin Dark-Dwellers fra graven. Jeg spiller Dark-Dwellers og får spilt den samme Kolaghan's Command på nytt, her velger jeg å gjøre to skade på hans Jace og få han til å kaste et kort. Nå er tanken at han ville måtte ofre Jace for å bruke et kort fra graven, og det var det han gjorde. Etter denne runden har jeg troen på å komme tilbake, men der vi fortsetter å trekke kort fra toppen, får jeg dessverre ikke så mange flere godsaker, han får på nytt (flere ganger) holdt ”The Cycle of Jace and his Commands” i gang igjen. Han vinner spillet med noe sånt som 7-8 kort igjen i sin library.
Sånn så våre livstotaler ut i løpet av spillet (noen av turene var ganske underholdende, hvor vi vekslet på å miste to liv, og få to liv, gjennom lifelink):
Kenneth | meg
20 | 20
19 | 23
16 | 21
15 | 20
12 | 22
9 | 26
6 | 24
4 | 22
3 | 20
7 | 18
3 | 17
5 | 19
7 | 17
9 | 15
11 | 11
10 | 13
12 | 11
11 | 13
13 | 11
17 | 9
11 | 11
13 | 12
11 | 10
13
15
14
11
10
12
16
Jeg taper 0-2.
Det var selvfølgelig synd å tape semifinalen, når man er så nær. Alt i alt var det en veldig spennende dag. Mardu slik jeg spilte den har fungert meget bra, og jeg holder ved at dette er blant de beste listene man kan spille i standard nå. Jeg har planer om å endre litt på listen (kommer under), og ser frem til å få prøvd meg på Grand Prix i Paris.
Deck Tech:
Mardu midrange har det siste året i standard vært min foretrukne kortstokk, mitt gamle pålitelige våpen. Nå har jeg tenkt å fortelle litt om kortstokken samt hvorfor jeg mener dette er en av de beste listene man kan spille i standard akkurat nå.
Vi begynner med litt historie:
Kjernen til denne kortstokken Mardu midrange, slik jeg spiller den, kom først med Khans of Tarkir, hvor den var en populær liste. Dette var heller ikke så rart, da den inneholdt mange av kraftigste kortene, og på mange måter bygde seg selv. Kjernen i denne listen bestod av: Seeker of the way, Hordeling outburst, Crackling Doom, Butcher of the Horde og Sorin, Solemn Visitor. Og det er denne kjernen jeg fremdeles spiller med.
Dessverre klarte Mardu aldri helt å ”være den beste”, selv om listen stadig var å se i sluttspill. Etter hvert som formatet utviklet seg, ble kontroll en stor del av standard. Mardu døde da ut og så ikke noe særlig mer spill i turneringer. For det første, hadde Mardu store problemer med kontroll slik listen så ut etter Fate Reforged, Crackling Doom var ikke like bra mot Ugin, the Spirit Dragon og Pearl Lake Ancient, som det er mot Dragonlord Ojutai. Og spesielt var det Sultai Whip-listene som var synderen, da det var umulig å vinne gjennom Hornet Queen. Men metagamet har forandret seg mye siden den tid, og det er et halvt år siden jeg faktisk tok til å spille Mardu med denne kjernen igjen. Og nå sitter vi her i dag, med Oath of the gatewatch. Jeg kan ikke forestille meg bedre liste å inkludere ett av de desidert kraftigste kortene fra vårt nye sett: Goblin Dark-Dwellers.
Så, etter erfaringene jeg har gjort meg nylig i turneringer og spesielt da PPTQ og testing, er listen jeg kommer til å satse på fremover slik:
| Butcher Mardu (OGW) - oppdatert. | Standard / Turneringsspil |
|
|
|
|
Endringer fra PPTQen er:
Mainboard ut:
2 Gideon, Ally of Zendikar, Oath of Gideon og Oath of Chandra.
Inn:
1 Goblin Dark-Dwellers, 2 Kolaghan's Command og 1 Roast.
Sideboard, ut:
Kolaghan's Command og 2 Outpost Siege.
Inn:
Chandra, Flamecaller, Hallowed Moonlight og Self-inflicted Wound.
Gideon sammen med sin oath er blant kortene jeg tok ut mest i kampene mine. Jeg føler han rett og slett ikke er så sterk i denne kortstokken slik metaen er nå, det er et kort du verken vil ha mot Rally eller Atarka Red. Ellers føles han bare virkelig bra når jeg selv kurver ut i han. Jeg vil mye heller ha den 4. Goblin Dark-Dwellers, som jeg nå føler er et kort man fint kan spille 4 av. Jeg vil heller bare ha en til Roast fremfor Oath of Chandra, da det er en ny kar på 4 toughness som spilles mye nå.
Outpost Siege er bra i sideboard, men jeg tror Chandra, Flamecaller bare er bedre, da det kortet gir både mer rå styrke, og lar meg trekke kort. Hallowed Moonlight er så bra mot rally at jeg nå vil spille 4. Self-inflicted Wound er bra mot både Abzan og Esper Dragons, jeg har ikke noe imot ”Crackling Doom 5-6” i sideboard. Spesielt nå som jeg er på 4 Goblin Dark-Dwellers.
Kort for kort og strategi:
Seeker of the Way er et kort som de fleste nå har sett hva går godt for, men det hender stadig at jeg ser på kortet, og blir nesten lurt til å tro at det ikke er så bra likevel. Men realiteten er at dette kortet setter forutsetningene for så utrolig mange seiere. Det typiske scenarioet er når man får den ut tur 2, motspilleren velger å spille ut en egen trussel, fremfor å bruke sin tur 2 eller 3 på å fjerne den. Eksempelvis en Anafenza, the Foremost. Og det er nettopp i disse situasjonene at Seeker of the Way er på sitt beste. Når man så kan bruke neste tur på å fjerne motstanderens dyr, for så å slå, er det 3 skade med lifelink, livstotalene endrer seg ganske mye. Og i situasjonene det er Crackling Doom som kommer turen etter, snakker vi en motstander som mister 5 liv, mens jeg øker med 3, og vårt dyr står fremdeles. Begynner dette å skje tur etter tur har jeg ofte i praksis vunnet, da det blir veldig enkelt å beregne hvordan man skal manøvrere sine neste runder for å få inn nok skade. I tillegg har jeg gjerne en høy livstotal, og slipper dermed å måtte tenke så mye på å forsvare meg. I verste fall, er Seeker of the Way mat for vårt neste kort: Butcher of the Horde.
Hvor Seeker of the Way har eleganse og finesse ved sitt design, er Butcher of the Horde, stor, stygg og viktigst av alt: effektiv. Dette er vår beste ”beatdown creature”, som vinner veldig raskt om motstanderen ikke har svar. Dette kortet er en av grunnene til at jeg føler jeg har oddsen på min side i kamp mot Abzan. Butcher of the Horde lar meg i veldig stor grad styre hvilke retning jeg tar kampen. Den flyr, den slår for 5 i turen som innebærer at jeg ofte slår hardere enn motstanderen min, og jeg kan i tillegg gi den lifelink, da blir endring i livstotal mellom meg og motstander ofte så stor at han ikke lenger kan være med i kappløpet. I tillegg er det at man kan gi den haste ufattelig viktig, og sammen med 5 power grunnen til at jeg spiller han fremfor Thunderbreak Regent. Butcher of the Horde gjør det veldig lett for meg og samtidig veldig vanskelig for motstanderen min å planlegge turene sine fremover.
Goblin Dark-Dwellers er et nytt heftig kort fra Oath of the Gatewatch, en av grunnene til at jeg føler Mardu nå virkelig er på toppen av næringskjeden igjen. 4/4 og menace, en egenskap som viser seg å være virkelig relevant, da jeg sitter på såpass gode kontrollkort. Og så er det hans siste egenskap, spille en instant eller sorcery gratis fra graven som koster 3 eller mindre. Da føler jeg det ikke finnes et bedre arsenal av kort man vil spille på nytt, enn de denne Mardu listen kan tilby. Det saftigste stykkene er Crackling Doom, Hordeling Outburst og Kolaghan's Command, som alle gir meg så mye verdi og tempo tilbake. Men jeg sier heller ikke nei til en gratis Rhino Barbeque eller Duress på kontrollspilleren. Antall spill jeg vinner etter å ha bare fått ut en av disse, er veldig høyt. Kortet er veldig ekte!
Fiery Impulse er et nødvendig onde i listen, da jeg gjerne skulle ønske å kunne skyte to skade på en planeswalker (enter en spiller eller ei), som Wild Slash gir meg. Men muligheten for tre skade på et dyr er såpass viktig. Og å spille kort som bare koster 1, hjelper utrolig mye da jeg fremdeles spiller såpass mange land som kommer inn tappet. Det gir meg friheten til å starte mine to første runder med et tappet land, og likevel kunne spille et kort og ikke falle bakpå.
Duress er veldig fin, da det er så mange kritiske kort man vil ønske å fjerne fra motstanderen. Jeg vil ikke ha alle 4, da man kan bomme på kortet og ikke ønsker å trekke det sent mot en ikke-kontrollspiller. Ironisk nok er det spesielt kort som Rally the Ancestors man ønsker å kunne ta bort med Duress, fra en kortstokk som spiller notorisk mange dyr. Ellers er informasjon gull verdt, spesielt da man kan vite om det er trygt å gå hele veien med en Butcher of the Horde eller ei.
Roast er bra på det den skal gjøre, men dessverre ikke et kort som kan ta seg av alt man ønsker å ta seg av, dette ser ut til å være normen for alle kort i standard som fjerner dyr. Heldivis er det ikke så mange lister den er død mot, og sterke flyvere som Mantis Rider er ikke å se over alt. Muligheten til å fjerne mange av de store stygge som Siege Rhino, Anafenza, the Foremost eller Kalitas, Traitor of Ghet for to mana er verdifull, i tillegg skal man heller ikke tenke det er feil å fjerne et mindre dyr som Monastery Swiftspear, jeg er glad i å beholde noen Roast mainboard.
Silkwrap er på mange måter lik Roast, i det den er veldig bra når du får brukt den, men likevel begrenset. Kortet er ekstra relevant spesielt mot listene som Rally, da man sender dyret i eksil fremfor til graven, og også mot Dark Jeskai, som er litt for glad i å sjonglere Jace og Soulfire Grand Master mellom slagmarken og gravplassen sin. Ellers har man jo Hangarback Walker, og det føles veldig godt å fjerne Anafenza, the Foremost med den, da motstandere ofte vil si: ”Men denne har jo mer enn 3 toughness, åja vent nå litt...converted mana cost...” Jeg føler en splitt mellom 2 Silkwrap og 2 Roast er ideell.
Kolaghan's Command er blitt et nytt stjernekort for meg, noen vil kanskje påstå det er drøyt å ønske seg 4 mainboard, men det er det jeg vil ha. Kortet er nesten alltid relevant, i alle kamper, mot alle kortstokker. Og nå med mine nye Goblinvenner, er kortet bare enda mer relevant. Man kan velge helt nye linjer i et spill, når man sitter begge de to på hånden. Går man tur 3 to skade på et dyr og du må kaste et kort fra hånden, og igjen tur 5, du må kaste et kort fra hånden, jeg henter tilbake Butcheren min, så har man ofte vunnet kontrollspillet der. Når jeg har spilt 2 i mainboard tidligere, har dette vært ett av kortene jeg oftest har tatt inn fra sideboard, så de kan like godt bare bli værende.
Crackling Doom trenger ikke mye forklaring, etter min mening ett av de beste kortene noen gang trykt opp. Og jeg har allerede nevnt hvor kvalmt kortet er i kombinasjon med Goblin Dark-Dwellers. Det skal dog sies det ikke alltid er like relevant, og du må ikke føle deg dårlig av å ta det ut mot eksempelvis en Rally spiller. Men for Abzan, Esper Dragons, Ramp osv; ”say hello to my little friend”.
Hordeling Outburst er oljen som holder denne Mardulisten gående glatt og fint. Kortet har så mye bra synergi at jeg aldri ville vært foruten. Tur to Seeker of the Way inn i Hordeling Outburst gir meg et godt utgangspunkt nesten uansett kamp. Hordeling Outburst er perfekt til å Butcher of the Horde, og disse små sinte goblinene er fremdeles den høytidlige Sorin sitt beste følge til festen. Kan man gå Hordeling Outburst, Sorin, Solemn Visitor, Goblin Dark-Dwellers+Hordeling Outburst igjen, er man i en nesten uslålig posisjon. En annen ting som er veldig fin med Hordeling Outburst, som jeg ofte har diskutert med mine motspillere, er at det gir min kortstokk en ekstra angrepsvinkel som er vanskelig å forsvare mot. Samtidig gjør det det vanskelig å nøyaktig hva jeg er ute etter. Noen tar feilaktig (etter min mening) inn hat mot tokens, og kontrollspillere kan ha et problem når de må svare trusler som varierer så mye som fra en Seeker of the Way til Hordeling Outburst til igjen Planeswalkers og Butcher of the Horde.
Sorin, Solemn Visitor er den Planeswalkeren som samarbeider mest med listen. +1 er fantastisk med tokens, -2 gir meg en flyer, som hjelper min plan om det er å vinne gjennom luftrommet. Han er fin mot aggressive lister, da jeg kan få vanvittig mye liv fra han, og han er hakket enklere å spille enn hva Gideon, Ally of Zendikar på dobbel hvit er. En annen ting med Sorin, Solemn Visitor i forhold til mange andre Planeswalkere er at det ofte er umulig å ignorerer han, om spilleren angriper meg, så vil jeg få så mye live tilbake at de uansett ikke vinner kappløpet. Man kan da legge opp spillet slik at motstanderen må bruke en tur på Sorin, Solemn Visitor, og jeg kan holde mitt fokus på å slå ned motstanderen, ofta da gjennom færre dyr som blokkerer.
Chandra, Flamecaller er det siste kortet i mainboard, og et kort jeg veldig nylig begynte å spille, jeg er ikke skuffet. Dette kortet er mye bedre enn det først kan gi uttrykk for. Alle egenskapene hennes er veldig kraftige, om hun ender opp alene på bordet, vinner hun vanvittig raskt. Det er utrulig morsomt å kunne ha en slik rød Planeswalker som er toppen av kurven min. Jeg har enda ikke opplevd å trekke henne, og samtidig bli skuffet. Hun gir meg også en vanvittig god angrepsvinkel i kamper mot kontroll og seige kortstokker som Dark Jeskai.
Landbasen:
Landbasen i formatet nå er veldig viktig å få til ordentlig. Når jeg bygger landbase, som jeg ellers alltid gjør når jeg designer kortstokker, er å bygge de opp fra grunnen selv. Da bygger jeg den med egen forståelse og kunnskap, og føler jeg klarer å utnytte den bedre selv, skreddersydd om du vil kalle det det. Og dette er noe jeg vil raskt trekke fram som en klar fordel når man bygger listen selv. Man har da en egen forståelse og begrunnelse til hvorfor hvert enkelt kort er der, og dette føler jeg hjelper meg mye. Jeg kan som regel uansett turnering, på stående fot ramse opp alle 75 kortene jeg spiller. Da vet jeg til enhver tid hvor mange land av den og den typen som er igjen, og slipper å drite meg ut med å prøve å finne land som ikke er der. Det hjelper meg også mye til å spille kampene mine mot et endelig mål, som listen min er konstruert for, i enhver kamp, og mot de ulike typene kortstokker jeg kan møte.
Av denne grunn da, så ser jeg at min landbase ofte skiller seg fra listene man finner på nett, men dette er slik jeg liker det. Jeg liker fremdeles Nomad Outpost, det er vanvittig befriende å ha fått etablert alle sine farger på første tur med ett land. Shambling Vent har vært veldig fin for meg, og jeg har spilt alle 4, nå bytter jeg dog ut 1 mot Needle Spires, bare fordi den kan gi meg litt mer muligheter for aggressivt spill, og dobbeltslag er relevant. Dessuten trumfer Needle Spires både Hissing Quagmire og Wandering Fumarole (uansett hvor mye du snur og vender på den), noe jeg synes er et artig design, ”kjærlighet til rødhvit”.
Videre spiller jeg ”bare” nå 7 fetchland, og dette føles for meg riktig. Jeg har ingen behov for egenskapen delve, videre sparer jeg noen liv. Et viktig moment her er hvilke land man spiller. I en trefarget Khans-kombinasjon, er det IKKE fetchlandet i begge fargene dine som er det beste. I tilfellet med Mardu er Wooded Foothills det beste, da det kan hente ”alle” fargene mine. Trenger jeg hvit, har jeg en mulighet via Canopy Vista, trenger jeg rød kan jeg både velge Mountain eller Smoldering Marsh som da også gir meg sort. Bloodstained Mire henter bare 2 av fargene mine. Dette er et av de viktigste momentene med fetchland sammen med de nye dobbeltlandene.
Sideboard:
Sideboardet mitt varierer jo alltid i forhold til hilke forventinger jeg har til en turnering. Her er noen kort veldig spesifikke, og andre generiske. Men jeg prøver likevel å la flest mulig kort spille flere roller.
Hallowed Moonlight er for Rally spesifikt, kortet stopper både kombo med Rally the Ancestors og [card]Collected Company[card].
Kalitas, Traitor of Ghet spiller for meg en dobbeltrolle, kortet er veldig fint mot Rally, men også mot aggressive lister, da en 3/4 lifelink kan gjøre dagen sur.
Chandra, Flamecaller er for å flere sterke trusler mot både kontroll og andre seige lister. Har jeg et stort behov for å kunne fjerne smådyr, kan jeg vurdere hun. Hun erstatter mine tidligere Outpost Siege.
Radiant Flames mot aggressive lister generelt. Nå som Rally har stadig flere dyr med 3 toughness har dette kortet blitt mer relevant igjen. En annen morsom mulighet med Radiant Flames er at jeg faktisk kan spille den med bare 1 eller 2 farger, og da vil eksempelvis min Seeker of the Way overleve med sin Prowess trigger, da snakker vi å snu spillet.
Surge of Righteousness er mot røde aggressive lister, jeg har allerede en solid strategi mot de, men det er likevel fint med litt ekstra, de kan vinne uansett hvor mye hat man har. Jeg blir ofte fristet til å ta inn dette kortet mot lister som Abzan, da de har Siege Rhino og Anafenza, the Foremost, som begge er sorte, men det beste er nok å la være.
Linvala, the Preserver er et kort som går over toppen, en veldig fin ”mirrorbreaker”, da andre midrange lister har store problemer med å vinne mot kortet. Et fantastisk kort mot andre som spiller Mardu eller Abzan.
Self-Inflicted Wound er både bra mot drager og nesehorn, og fungerer som mine Crackling Doom 5 og 6.
Till slutt har jeg Fiery Impulse som hjelper mot aggresive lister, og mot Jeskai Black. Å få fjernet tur 2 Jace, Vryn's prodigy er viktig, kortet koster dessuten bare 1 mana. Og da får man til de veldig viktige turene, hvor man svarer en trussel før man får tilbake turen sin, og kan da snu spillet til å bli den aggressive spilleren.
Jeg føler det er viktig å nevne Painful truths, jeg spilte detter kortet både i mainboard og sideboard før Oath of the Gatewatch kom ut. Kortet gir meg veldig mye, men det er ikke bestandig man ønsker å miste en tur og 3 liv, for å trekke mer kort. Nå føler jeg ikke et like stort behov for kortet lenger, da jeg føler Goblin Dark-Dwellers og Kolaghan's Command gir meg bedre tempo og nesten like bra utholdenhet.
Kampene:
Jeg begynner med klassikeren: Abzan. Jeg har alltid følt meg overlegen med Mardu mot Abzan, men jeg strever fremdeles med å si nøyaktig hva det er som gjør dette. Min erfaring er at Seeker of the Way sammen med kontrollkort går halve veien, og deretter Butcher of the Horde gjør at jeg kan spille veldig aggressivt. At de bruker en tur på Siege Rhino er ikke så ille for meg da jeg både flyr over, og kan svare den effektivt med Crackling Doom. Som regel gir jeg dem akkurat ikke så mye tid de ønsker. Abzan er veldig forutsigbar og jeg føler det er lett å planlegge mange turer frem mot de ,det viktig å ikke være redd for å utgi seg på kappløp mot de.
Atarka Red og andre aggressive lister føles mer som en 50/50, spiller de først, og kurver ut, må jeg ha en veldig spesifikk hånd for å kunne vinne. Men om jeg får litt tid på meg, vil jeg raskt snu kampen. Seeker of the Way er et kort de må svare straks. Fiery impulse og Kolaghan's Command er spesielt effektive. Hordeling Outburst var bedre før Atarka's Command, men det er fremdeles fint å kunne bremse tre angripende dyr, og få motstanderen til å smelle av sin kommando for å fjerne dyr, fremfor å skade meg for 10+. Om Butcher of the Horde slår med lifelink, er som regel spillet over med mindre de kan gå kombo med Temur Battle Rage og Titan's Strength eller Become Immense. Jeg føler det er viktig å blokkere veldig aggressivt. Må de angripe og samtidig bruke et kort for å komme forbi blokkerende dyr, er det bra for meg, selv om dyret mitt dør.
Rally er en kamp som er vanskelig å evaluere nøyaktig. Om de trekker riktig og effektivt, er det veldig vanskelig for meg å vinne. Da hjelper det heldigvis å kunne bruke både Duress og Kolaghan's Command for å fjerne nøkkelkort. Ellers er Seeker of the Way med en trigger alltid større enn dyrene de har, så han kan gi meg en klokke. Butcher of the Horde gir meg muligheten til å vinne før de kommer i gang. Reflector Mage viser seg å være et kort som er ufattelig effektivt mot meg. Sideboard har kort som er ganske kraftige mot de, og da må jeg bare komme i situasjonen hvor jeg leder på bordet og sitter oppe med Hallowed Moonlight klar, for å være garantert seier.
Mardu og andre midrange lister kan varierer noe, men jeg føler generelt at mine trusler bare er bedre. Igjen Butcher of the Horde er et kort som trumfer ganske mye, i tillegg er det veldig lett for meg å svare trusler som Pia and Kiran Nalaar og Planeswalkere generelt. Jeg har mange gode svar mot slike lister. Goblin Dark-Dwellers og Chandra, Flamecaller gjør at jeg føler meg selvsikker på å vinne sent i spillet.
Esper Dragons er veldig avhengig av spillestil for motstanderen min. Tidligere hadde Mardu mye større problem mot kontrollistene, men nå stiller de med drager og svakere mot meg. De som er erfarne med å spille mot Crackling Doom og tar kampen mot meg som en kontroll mot kontrollkamp, har en tendens til å gjøre det bedre. Jeg har desverre noen dødkort i mainboard. Får jeg ut Hordeling Outburst mot de, vet jeg at jeg har en god start. Tilskuddet med Goblin Dark-Dwellers gir meg enda flere muligheter til å fjerne dragene dems. I denne kampen ville både Outpost Siege og Painful Truths vært fine å ha tilgang til, men Chandra, Flamecaller gir meg en veldig fin angrepsvinkel, og Self-inflicted Wound hjelper mye. Dessuten er ikke denne kontrollisten like populær lenger.
Eldrazi Ramp blir ikke spilt så mye spilt, men dette føles også til dels som en 50/50 kamp. Jeg har igjen de beste svarene mot Ulamog, the Ceaseless Hunger, men jeg blir ofte ikke fullt rask nok til å vinne før de kommer tid, og når de først er der, har jeg som regel flere problemer grunnet kort som Sanctum of Ugin. Ugin, the Spirit Dragon er veldig vanskelig for meg å håndtere om han ikke må gå nor sånt som -5. Jeg har heller ikke noen virkelig gode kort fra sideboard til denne kampen, med mindre de spiller mange små dyr som produserer mana.
Dark Jeskai er en seig kamp, de har flere kort som gjør at de vinner sent enn meg, men mine trusler er større og styggere. Denne kampen er ofte avhengig av hvor mye jeg klarer å få ut i forhold til hvor mye de trekker og får svart. Begge listene har gode svar mot den andre. Det at jeg nå går opp til fulle 4 Kolaghan's Command og 4 Goblin Dark-Dwellers samt en til Chandra, Flamecaller i sideboard, føler jeg er riktig retning for å gjøre min kamp mot denne listen bedre.
Så dette er kortstokken min, håper du synes det var noe interessant å lese hva som foregår inne i hodet mitt. Planen min nå er å ta med meg listen til Grand Prix Paris. Og jeg gleder meg til å få testet ut kortstokken der og kanskje vist meg litt frem. Takk for nå.
- Erlend Kirkebø
